Fars hemmelighet

Fars hemlighet

Hun løp sakte inn på soverommet og lukter døren sakte etter seg. Hun var så forsiktig, slik at det ikke skulle lage en eneste lyd. Hun hørte at ytterdøren åpne seg, og hørte plutselig en kvinnelatter. Hun kunne høre at det ikke var morens latter, og tankene startet å surre. Hun skulle egentlig ha vært på skolen nå, men hadde dratt hjem ettersom at migrenen hadde vært ille og at hun ikke klarte å følge med. Hun prøvde å lytte igjennom døren, og tittet igjennom nøkkelhullet for å se om hun kunne få med seg hva som var på ferd med å skje.

Hun hørte farens stemme si «kom hit, jentami», og hun begynte å skjønne hva som var i ferd med å skje. Det stakk i magen hennes, og hun visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg. Hun ville egentlig ut, for å få frisk luft og kunne tenke på hva som nettopp hadde skjedd. Selvom hun nå bare ville ut, måtte hun bare sitte inne på rommet sitt. Det var ingen som kunne vite at hun var hjemme.

Hun hørte at det knirket i trappa, og føtter som gikk i trappa. Nå var de på vei opp, og de skulle helt sikkert inn på soverommet som også lå i andre etasje. Hun hørte faren si «det går bra vennenmin, det er ingen hjemme nå». Det gjorde at det grøsset i hele kroppen hennes, og hun satte seg ned på gulvet. Hun skalv, og var helt rystet over hva som nettopp hadde skjedd.

Hvordan kunne han gjøre dette mot familien og hvordan kunne han gjøre dette mot moren hennes? Hva var det han tenkte på, og hun var så sinna. Hun kjente det boble inni seg, og kjente på en lyst på å rase inn på soverommet og kaste denne kjerringa ut.