Kapittel 1

280 9 0
                                    

Jeg satt og ventet på bussholdeplassen og dagdrømte før jeg plutselig våknet opp av at bussjåføren skreik: “Skal du på eller?” Før han begynte å le av at jeg skvatt opp og svarte “Ja”. Jeg måtte jo ikke miste denne bussen. Det var så tidlig på morgningen at jeg ikke helt hadde våknet. Da jeg gikk inn på bussen fant jeg et sete og satte meg ned. Man kunne se at denne bussen hadde blitt brukt mye, siden setet jeg hadde satt meg ned på holdt på å dette av. Jeg var den første på bussen og klokka var kvart på åtte.

Fem minutter senere ante jeg fred og ingen fare da bussen stoppet og det kom utrolig mange på. De gikk kompakt sammen som en bråkete geiteflokk helt bakerst i bussen, og jeg snudde meg for å kunne se hvem som kom på. Jentene var utrolig glade for å se hverandre etter en lang sommerferie. Jeg snudde meg ikke tilbake siden jeg tror neppe noen la merke til at jeg fulgte litt med på hva de gjorde, fordi jentene var så opptatte med å snakke sammen om sminke og alt det kjedelige de hadde gjort i ferien, mens guttene sov. Jeg hadde aldri sett disse menneskene i mitt liv, siden jeg flyttet hit denne sommeren. Men før jeg fikk sett meg ordentlig rundt, stoppet bussen ved bussholdeplassen nede ved en utrolig lang oppoverbakke.

Da jeg så ut av bussvinduet var den første tanken som kom opp i hodet, “å herregud, skal jeg gå opp den bakken hver dag i tre år?” Den sterke morgensolen lyste opp bakken opp til skolen. Det var nemlig første dag på videregående skole.

ValgetWhere stories live. Discover now