Jeg stappet høretelefonene inn i ørene, skrudde på yndligssangen min: Good girls are bad girls av 5sos. Mitt favorittband. Jeg ropte til mamma at jeg gikk meg en tur. Jeg gikk en stund å bare drømte meg bort i tankene mine og gikk rett på en gutt. "OI! Unnskyld, jeg er så lei for det!" Sa jeg fort. "Det går greit" Svarte han og smilte. Jeg ble helt stum og bare sto der og så på de blåe øynene og det karamellbrune håret hans. "Jeg heter Markus forresten, hva heter du?" Spurte han. "Leah." Svarte jeg. "Er du ny? Jeg har ikke sett deg her før." Spurte han. "Ja, jeg flyttet hit i sommerferien." Svarte jeg. Det ble stille en stund. Han så rundt seg. Til slutt spurte han hvor jeg bodde. "Bakkeveien 7" Svarte jeg. "Kult! Jeg bor ikke så langt unna, Bakkeveien 14. Skal jeg følge deg hjem?" Spurte han. "Ja takk" Svarte jeg. På veien hjem ble vi litt bedre kjent og vi snakket ganske mye om fotball. Markus var egentlig ganske kjekk.
Når vi var framme med meg stoppet vi. Han ga meg nummeret sitt og jeg ga han mitt sånn at vi kunne finne på noe senere. Vi sto bare og så på hverandre en stund, han smilte. Han hadde et nydelig smil. Det var bare noe ved det. Vi tok farvel og gikk hvert til oss.
Hva synes dere?
Skal jeg skrive mer?
