Politikk og demokrati

Politikk

Politikk er samspillet mellom staten og samfunnet for øvrig, men kan også gjelde samspillet mellom ulike stater.

En vid definisjon innebærer alle forhold som handler om makt, styre og autoritet. En slik synsmåte vil for eksempel bety at det som foregår i ethvert styre, om det er et bedriftsstyre eller et borettslag-styre, er politikk. Deler av feminismen vil hevde at privatlivet også er politikk.

En snever definisjon vil begrense bruken av ordet politikk til det som foregår i forbindelse med de ulike politiske institusjonene, nærmere bestemt alt som inngår i prosessen frem til offentlige vedtak. Dette kan være lovvedtak (lovgivende vedtak), og budsjettvedtak, men også forvaltningsvedtak (utøvende vedtak).

Begreps-liste

〉 Parlamentarisme
- er et politisk styresett hvor regjeringen er avhengig av å ikke få nasjonalforsamlingen i mot seg. I Norge kan for eksempel Stortinget tvinge regjeringen til å gå av hvis de er misfornøyde med den jobben regjeringen gjør.

〉 Valgordningene
• Proporsjonalvalg
- er en proporsjonal hvor kandidater velges i forhold til antall stemmer de eller deres valgliste får. Ved listevalg, som er en vanlig form for forholdstallsvalg, vil de ulike valglistene (som ved de fleste politiske valg representerer partier) få inn representanter i forhold til hvor stor oppslutning de har blant de avgitte stemmene. Ved preferansevalg vil kandidater velges i forhold til hvordan de er prioritert av velgerne.
• Flertallsvalg
- er hvor mandatet eller mandatene i en går til den kandidaten eller den lista som har enten får eller , altså henholdsvis flest stemmer eller et flertall av de avgitte stemmer.

〉 Demokrati
• Direkte demokrati
- er en demokratisk styreform der folket direkte har rett til å være med på å fatte beslutninger, uten å arbeide innenfor rammene av et representativt styresett. Avhengig av hvordan systemet er organisert, kan folket være med på endre og vedta nye lover, stille mistillitsvotum og gi dom i rettssaker.
•  Representativt demokrati
- er når folket styrer gjennom å velge de personene som styrer landet. Altså et demokrati der folket velger representanter til å styre for seg. De ulike politiske grupperinger kjemper i åpne frie valg om å vinne legitimiteten til å styre politikken innenfor et gitt territorium i en gitt periode.

〉 Ideologier
• Liberalisme
- er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden. Den opprinnelige liberalismen la vekt på å begrense den politiske makten og fremheve individets rettigheter i samfunnet i en tid da konge- og statsmakten var praktisk talt allmektig.
• Konservatisme
- er en politisk og sosial filosofi innen vestlig idé-tradisjon som bygger på det bestående samfunn, på «respekten for tradisjon, for den visdom og kyndighet som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner».
• Sosialisme/sosialdemokratiet
- er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller medvirker (eller en kombinasjon av disse).
• Anarkisme
- er en politisk filosofi som mener staten er uønsket, unødvendig eller skadelig, og som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer.
• Kommunisme
-  er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels. Kommunismens oppgitte mål er et samfunn uten sosiale klasser, penger og statsmakt, hvor privat eiendom over produksjonsmidlene er avskaffet til fordel for felleseie.
• Fascisme
- er en form for radikal autoritær nasjonalisme som ble fremtredende i det tidlige 1900-tallets Europa. De første fascistbevegelsene oppstod i Italia under første verdenskrig før ideologien spredte seg til andre europeiske stater.

〉 Maktfordelingsprinsippet
• Stortinget (lovgivende)
- er Norges nasjonalforsamling, og dermed det lovgivende organ. I tillegg vedtar Stortinget statsbudsjettet og har ansvar for å kontrollere regjeringen.
• Regjeringen (utøvende)
- er et lands utøvende myndighet. Den norske regjeringen har ansvaret for den daglige ledelsen av Norge, og kommer med forslag til lover og statsbudsjett. Regjeringen skal sørge for at Stortingets vedtak blir satt ut i live. I tillegg har de ansvaret for å Norges forhold til andre stater.
• Domstolene (dømmende)
- er Norges dømmende makt (begrep forklart under kapittel 2). Det betyr at de skal håndheve landets lover og dele ut straff til dem som bryter disse.
• Den fjerde statsmakt (media)
- er en betegnelse som brukes i Norge og Danmark om pressen og andre massemedier, særlig om dens rolle som kritiker og overvåker.