«hvor lenge er det til vi er fremme besta?» sukker jeg lei etter alle disse timene i bil « slapp av Stella du kommer til å trives der vi skal» forsikrer hun meg « jeg vet nå ikke helt jeg..» sier jeg og sukker.
«vi trenger begge en ny begynnelse skatt og det kan vi få til her» smiler hun og stryker meg på armen .
Ikke lenge etter titter det frem en liten by «snart fremme nå skatt» smiler besta igjen og leder meg forbi en skole og ned en smal liten vei før vi ankommer et nydelig hvitt Sørlands hus «dæven!» utbryter jeg spent og ganske fornøyd med det nye hjemmet vårt allerede nå .
Jeg blir sittende å lure på hvorfor akkurat vi skulle flytte her, ja det var langt nok til at den gamle flokken ikke kunne finne oss, men jeg følte det var noe mer med hvorfor hun valgte akkurat her.
« hvordan vet du om denne plassen besta?» sier jeg nysgjerrig,
men besta bare løfter på skuldrene og så ut vinduet
« det har skjedd mye før du ble født vesla» sier hun lavt.
Jeg parkerte bilen og begynte å gå rundt for å se meg omkring rundt det nye hjemmet mitt, besta flirte og gikk for å åpne døren og jeg begynte å pakke ut av bilen.
« jeg kan hjelpe deg Skatt» ler besta , men jeg rister på hode
« slapp av du besta, jeg kan gjøre dette , så kan du begynne å pakke ut?» smiler jeg og hun rister bare på hode og går inn i huset.
Besta er alt jeg har igjen, så å passe på at hun har det bra er for meg det viktigste, jeg tar ut allt utenom en eske jeg skal ha på rommet og går inn i det nydelige hjemmet vårt, besta i full gang med utpakkingen
« vi har ikke all verden, men vi har nok til å gjøre det hjemmekoselig»
smiler besta fornøyd og tar med kofferten sin med tøy til ett rom rett ved kjøkkenet « dip for dette rommet» sier hun fort å åpner døren, «besta ,det kalles dibs» ler jeg og tar koffertene mine med opp i 2 etasje,
det var eget bad der, stort soverom med balkong og best av alt en diger dobbel seng.
Jeg pakket fort ut tøyet og går ut for å hente den siste esken i bilen, jeg ser meg litt om før jeg løfter opp esken og går inn mot huset igjen , men jeg hører plutselig poter og stopper opp litt og ser noe stort å brunt løpe inn mellom trærne «shit» klynker jeg og løper fort inn å låser døren.
jeg kjenner hjerte banke hardt i brystet , og tankene gikk tilbake til flokken vi dro fra kaldt 'black blood' ingen gode ting kommer fra den flokken bare mareritt.. « B bessa !!» roper jeg og løper mot kjøkkenet « h hva er galt Stella?» sier bessa bekymret «de er her også!» sier jeg hysterisk og jeg hører besta sukke dypt.
« v vel skatt ... du har en fetter som er i flokken som holder til her» sier hun plutselig.
jeg ser forskrekket opp på henne « h hva.. de finnes her også! ... d du sa vi skulle en plass uten varulver!» sier jeg og ser skuffet på henne « kjære deg Stella du er varulv selv... du vet vi ikke kan undertrykke ulven i oss lenge av gangen»
hun sukker og tar frem telefonen
« jeg ringer fetteren din og får han til å sjekke hvem det var som lusket på utsiden av huset» sier hun og prøver å være oppmuntrende.
Jeg sukker og går mot trappen opp til rommet mitt , men før jeg rekker å komme særlig langt hører jeg det banke på døren, jeg skvetter til og snuser etter hvem det kan være, men bestemor går til døren og jeg hører hun låser den opp.
« Stella kom frem! Det er bare din fetter Max» sier hun og ler litt , jeg titter forsiktig frem og ser en gutt på min alder, svart hår og mørke grønne øyner, ganske så muskuløs av seg i grunn tenkte jeg for meg selv , øynene våre møttes og han smilte varmt « hei du må være Stella?» sier han og kommer nærmere « h hei» sier jeg og svelger nervøst « hun er litt nervøs av seg Max... hun har vært gjennom mye» sier besta og ser trist på meg.
Max stopper og rekker ut hånden
« så la oss ta det sakte , fra nå av skal jeg beskytte dere» sier han og smiler igjen, jeg rekker hånden forsiktig ut og hilser på han «du er den peneste kusina jeg Har hatt i hvert fall» sier han og rødmer.
Etter noen uker begynte jeg å bli mer vandt med Max, bessa fortalte hva flokken vi var i hadde gjort mot oss begge og han ble først rasende, men roet seg fort ned da han så hvor skeptisk jeg ble. Han lovet å hjelpe meg å passe inn og han fikk utsatt flokk møte der vi møtte Alpha'en og offisielt ble en del av 'the blue moon pack' som flokken Max var beta til het.
Max brukte det meste av tiden sin med meg og jeg begynte å bli mer mitt gamle jeg igjen « så har du lyst å ut å løpe sammen?» smiler Max og setter på plass boken vi akkurat leste, jeg stivner litt og ser ned « jeg kan ikke...» sier jeg lavt og Max setter seg på siden av meg « hva er galt Stella?, ingen kan skade deg når jeg er her og passer på deg»
jeg sukker og lener hode inn mot armen hans «...du kommer til å synes jeg er et monster» sier jeg og klynker lavt , Max reiste seg fra sengen og ser strengt på meg « Stella! Jeg kunne aldri tenke at du er et monster uansett hvordan ulven din ser ut , ha litt tiltro til meg kjære deg!» sier han irritert og krysser hendene foran seg, jeg ser på han en stund før jeg begynner å fnise og reiser meg « greit Max , men husk at du er blitt advart» sier jeg litt nervøs.
YOU ARE READING
ALPHA'S GOLDEN LUNA
WerewolfJeg hadde ingen forventninger utenom 1 da jeg og besta flyktet fra flokken vi hadde tilhørt '' black Blood pack'' ingen flere varulver, ikke etter hva hun hadde gått gjennom. Men i forsøket på å finne tilbake til sitt gamle jeg, var det å finne ut...
