Move to California - Magcon FanFic

#21

Sofie POV

Hvor er egentlig Nash? Jeg ble først litt redd, men så følte jeg meg bare så forferdelig dom. Jeg begynte å le litt av meg selv, og tittet på lappen en gang til. Det hang en lapp lenger opp på veggen hvor det sto at ringe klokka var ødelagt. Så jeg banket på døra tre ganger, før Nash kom å lukket opp.
«Hei vennen», sa Nash og kysset meg før jeg gikk inn å tokk av meg skoene mine.

Vi gikk inn til stua hvor han hadde lagt fram sikkert 20 filmer. Jeg så på alle coverne(?) og fant ut at jeg egentlig hadde lyst til å se alle filmene som lå rett foran meg.
«Hvolken film vil du se først?» spurte Nash, og klemte meg bakfra. Jeg snutte hodet rundt og så inn i de mest perfekt øynene som finnes på hele denne jord. Jeg kysset han raskt på munnen før jeg svarte at det var samme for meg, at alle filmene var bra.
«Greit, da kan jeg velge», sa han og slapp grpet han hadde rundt meg.

Vi gikk til kjøkkenet og jeg fant frem to brus å satte de på et brett som jeg fant i en av skapene. Nash gikk bort til ovnen og tokk ut en pizza. Han delte den i åtte, og puttet stykkene på en talerken. Jeg fant fram noen servieter, og en rømmedressing som sto i kjæleskapet. Vi satte alt på fatet jeg hadde funnet fram, og tokk det med ut i stua, og satte oss i sofaen.

«Men Sofie, det er noe jeg må si deg før vi startet filmen. Jeg synes det er veldig vannskelig, og jeg er bare så forferdelig lei meg for det. Men jeg må si det...» sa Nash og jeg merket jeg ble veldig redd, veldig fort. Jeg kunne se Nash var lei seg, og det hjalp ikke akkuratt.
«Hva er det?» spurte jeg og så redd opp på han.
«Jeg og resten av Magcon-gutta skal på en turne i en måned.... Jeg er bare så forferdelig lei for det Sofie, men jeg må dra. Jeg har skrevet under på en kontrakt, og jeg må bli med på alle konserter og turneer fram til sommeren er over. Bart sa egentlig at det ikke kom til å bli noen flere turneer denne sommeren, men han har tydelighvis ombestemt seg. Jeg er bare så lei meg Sofeie, men det er ingenting jeg han gjøre med det... unskyld»

Øynene til Nash var helt blanke, og jeg så de kom til å renne over snart. Jeg var også knust, og jeg er ganske sikker på at annsiktet mitt var helt vått. Jeg kunne ikke kjønne det, jeg ville ikke kjønne det. En hel måned uten Nash kom til å være helt forferdelig. Jeg har alldrid hatt de følelsene som jeg har for Nash, for noen andre i hele mitt liv. Han for meg til å føle at jeg er helt spesiell og det er det ingen som noen gang har klart før. Nash la hendene sine på annsiktet mitt, og tørket alle tårene bort med tommlene sine.

«Det er ikke din feil Nash, ikke unnskyld deg. Du kan virkelig ikke gjøre noe med det, vi må bare finne ut av det» sa jeg og lente meg på brystet hans. Han la hendene sine rundt meg og det var så fint. Jeg følte meg så trygg med hendene hans rundt meg.
«Men vi må bare gjøre det beste vi kan ut av det» svarte Nash og lente seg ned mot øret mitt.
«Jeg er bare så forferdelig glad i deg Sofie» hvisket han inn i øret mitt.
«Jeg er også bare så forferdelig glad i deg Nash» hvisket jeg tilbake, og jeg tørket bort tårene som hadde kommet i annsiktet mitt.

Nora POV

Jeg og Cameron var ferdig med og spise, og nå gikk vi hjemmover fra middagen.
«Skal vi gå til parken å kjøpe is?» spurte Cameron på vei hjem. Det var veldig varm ute, og klokka var ikke så mye, så jeg nikket, og sa at det hadde vært kjempe godt. Parken lå bare noen få minutter unna der vi var, så det tok ikke lang tid før vi var der.

«Hva skal dere ha da?» spurte mannen som solgte isen. Han var kanskje i 50 eller 60 åra, litt rund, og så kjempe koselig ut. Han smilte til oss, og vi smilte tilbake.
«Kan jeg få en kule med cookie and cream (??), og en med bringebær» sa jeg, og mannen lagde isen til meg.
«Kan jeg få en kule med lakris, og en med vanilje, med sjokolade souse» sa Cameron når jeg hadde fått isen min. Mannen lagde også isen hans, og Cameron betalte. Vi gikk bort til en benk, og satte oss ned på den.

«Tusen takk for isen Cameron, den var veldig god» sa jeg og smilte til Cameron, og han smilte tilbake. Han så nesten litt lei seg ut. Han har også vært litt trist i hele kveld, når jeg tenker meg om. Vi pleier alltid å le, spøke, og ha det kjempe gøy sammen, men i kveld har han vært litt mer stille. Som han var lei seg, eller gruet seg til noe.

«Er det noe Cameron?» spurte jeg, og Cameron så opp på meg. Nå så han nesten litt redd ut.
«Unskyld for at jeg har vært litt trist, og stille i kveld, men jeg bar har gruet meg sån til å si dette, men jeg må bare si det» sa han, og jeg ble litt redd. Hva er det han skal si?

_________________________

Hei igjen alle sammen❤️

Nå er det bare 4 dager til jul. JA!! Jeg gleder meg bare så mye😊
Jeg har litt lyst til å finne flere historier å lese, så hvis du vil at jeg skal skjekke ut din eller noen andres historier er det bare å kommentere det, så skal jeg se på historien(e)

God jul alle sammen🎄

~Åste 🎅