Badboyens soft spot

Del 18

- Max, hva feiler det deg? Hvorfor oppfører du deg sånn?

- Ikke spør om noe Elena, værsåsnill. Jeg vil bare reise bort herfra..

- Er det på grunn av Daniel, meg eller det som er mellom oss? Du sier ikke noe?

Max tok en tung pustedrag og tok hendene sine i bukselommen mens han ble små sur/irritert. Max visste ikke hva han skulle si.. Max skulle akkurat til å gå uten å si noe, men Elena grep armen hans.

- Max, fortell meg hva som foregår?

- Elena, slipp meg! Sa han med lavt stemme og så henne i øynene

- Nei, du skal fortelle

- Jeg sa slipp meg, hvorfor må du overdrive? Jeg føler for å reise, og jeg har ikke noen spesielle grunner for det.

- Hva med oss? Skal du bare forlate meg? Jeg er glad i deg Max..

- Hør Elena, du har sikkert misforstått en del ting, men det er ikke noe mellom oss.. Du er min venn.

Sa Max det siste ordet og kjente et kniv som stakk hjertet hans flere ganger, og det hadde han aldri opplevd. Max snudde seg og gikk bortover mens han tenkte på det han hadde sagt. Han stoppet i en annen hjørne og lente seg mot veggen mens han hørte Elena gråte. Max kjente flere varme tårer som rant nedover skinnet hans, han snudde seg mot veggen og slo til veggen hardt.

Max pov

Du er min venn.. du er min venn.. hvordan kunne jeg si noe sånt? Jeg føler bare et kniv som river av hjertet mitt samtidig som den stikker flere ganger. Kan en gutt som meg virkelig elske en jente plutselig? Eller det bare jeg som føler sånn?
FAEN! Hvordan klarte jeg å si det til deg Elena, hvordan? Sa jeg og slo til veggen. Jeg må gå bort herfra med engang, hun fortjener virkelig ikke en gutt som meg..

~ Tre uker senere ~

Det har gått akkurat tre uke jeg ikke har sett Max og det eneste jeg gjorde var å sitte på sofaen helt håpløst.

- Elena, Elena Elenaa! Ropte Caronlie og løp ned trappene. Elena reiste opp og så på hun.

- Hvaskjer?

- Du aner ikke hva som skjedde, ååå jeg vil dø! Sa Caro med et svær smil.

- Fortell da din tulling.. Sa Elena og ga et stivt smil.

- Jack, Jack..

- Jaa, Jack?

- Vi gifter oss om noen uker! Sa caro og hoppet rundt i huset.

Jeg ble like glad som henne og for hennes vegne, men jeg hadde ikke det største og det beste humøret for å vise like mye. plutselig kom jeg på Max.. "Tenk om han er bedt? Jeg vil ikke vite det engang"

Dørklokka ringte og jeg åpnet det. Det var Daniel som valing.. fra den dagen Max reiste ble Daniel mer glad og kom ofte hjem til oss, men idag var han ikke like glad..

- Hei Daniel.

- Hei Elena, får jeg komme inn?

Han kom inn og satt seg ned på sofaen og ga meg en liten lapp før jeg fikk sagt noe.

- Hva er dette?

- Adressen til Max. Du burde gå for å se han.

- Hvorfor, har det skjedd noe med Max?

Sa jeg mens jeg kjente hjertet mitt i halsen.

- Han var veldig dårlig Elena, det er bedre om du går for å se han. Sa Daniel og gikk. Jeg satt fortsatt på sofaen og kjente tårene som trillet nedover skinnet mitt.