Teen wolf * fandom *

Del 3

*Deaton pov*
Han lukket pc'n. Han tok frem telefonen og skrev inn nummeret igjen. Damen med den gamle stemmen svarte, igjen. " Ja?" Sa hun. "Jo hei, Dette er dr.  Alan deaton. Bare ringte for og spør om foster hjemmet til jenta? Kom den igjennom?" Sa han. "Deaton.. Deaton..  Deaton.. " hørte han fra andre enden, han hørte også at hun bladde i en bok. "aha! Alan deaton, der var du! Du ville fostre Charlie. Den merkelige Charlie, stemmer det?" Sa hun. "Ja" sa deaton.

Det hadde komt igjennom, han skulle bli foster far til en tenåring. Men bare fordi han hadde hørt rykter. Om en jente som ble funnet av the dread doctor for så mange år siden. De hadde gjort henne om til part heks part varulv. Det hadde ikke engang et navn! Eller det var vel litt mer alv, med tanke på at en heks er nesten bare en ond alv! Med mindre du tenker på heks som i Harry Potter. Deaton skulle hjelpe jenta med og lære mer om kreftene sine, og han skulle få Scott til og hjelpe han.

*Charlie pov*
Det har gått sånn 3 uker siden deatons samtale med Scott og stiles.. De skuler det ennå. Jeg tror at hvis jeg vil ha et ekte svar, så må jeg bare spørre selv. Jeg gjorde meg klar til skolen, og satte på musikk. Stiles og Scott hentet med i stiles jeep som vanelig. Det var blitt en vane nå. De personene jeg føler meg nærmest til er så klart Scott, stiles og lydia. Scott er som en bror til meg, jeg kan snakke med han om alt. og lydia er som min aller aller beste venn, henne kan jeg iallefall snakke med om absolutt alt. Og stiles.. Han er bare den søteste på hele jord! Men han har oppført seg rart i det siste, jeg tror ikke de andre har merket det, i allefall ikke siden Scott sin far kom til byen og de fant hun der savnet jenta.  Malia eller noe sånt.

Vi kom på skolen og vi hadde de vanlige kjedelige timene, jeg skulle spør dem om deres rare oppførelse i lunchen, foran alle sammen. Men bare de i venne gjengen.. Det hele er ikke nytt for meg, jeg vet jo hvor rolig og stille jeg må være. Det er ille nokk og skjule alt sammen for dem, men å skjule øyenfargen, er helt sprøtt, til og med for meg. Lukten til en varulv er vansklig nokk, men øynene?

Vi satte oss ned med et bord ute. Alle snakket bortsett ifra meg. Jeg tror de merket det fordi Scott stirret bare på meg. "Charlie?" Spurte han. "Går alt bra?". Alle ble stille. " hvorfor har alle oppført seg så rart? " spurte jeg. Jeg er ikke dum, jeg luktet at Scott og isaac var varulver. Kira var ett eller annet. Og lydia, hun oppfører seg så rart hun også. Jeg ser det. " hva.. hva mener du med rart?" Så Scott. " Ikke spill dum, deaton. Klinikken, jeg hørte hva dere snakket om.. hva er onier??" Sa jeg. De så alle overasket på meg, og hverandre. Blikket deres, å det var gøy og se.