Super Twins

Skal gå på en vanlig skole!

Jackson POV

"Jackson, kan du sende meg brødet?" Spurte Riley.

"Hent det selv" sa jeg og spiste frokosten min.

"Jackson. Jeg spør siste gang. Kan du vær så snill å gi meg brødet?" Spurte hun sukker søt og litt irritert.

"Greit!" Sa jeg irritert og brukte kreftene mine til å gi henne brødene.
***

Jeg og Riley var i "Super Skolen". Vi pleier å lære om våre egne krefter også lærer vi å slåss med kreftene våres. For å komme inn i Super Skolen så må du gjennom en hemmelig portal. Man kan bare gå inn der hvis noen i familien din har superkrefter. Vi var ferdig på skolen. Vi gikk gjennom portalen så var vi hjemme.

"Unger!" Ropte mamma fra kjøkkenet. Vi gikk inn på kjøkkenet og så en smilende mamma der.

"Vi har gode nyheter til dere eller pappa er på jobb, men han er enig. Dere skal begynne på en vanlig skole!" Sa mamma glad og klemte oss. Etterhvert slapp mamma oss.

"Skal vi gå på en vanlig skole!? Som ungdommer?" Spurte Riley glad.

"Ja" sa mamma glad så begynte de å hoppe opp og ned. Jenter azz. Etterhvert så begynte de å stoppe.

"Jackson, gleder du deg ikke til ungdomsskolen?" Spurte Riley.

"Nei. Hva er liksom gøy med skole?" Spurte jeg.

"Det er søte jenter der" sa mamma og så lurt på meg.

"Pfft... Så?" Sa jeg litt usikker.

"Da får du vel gå på Super skolen igjen da" sa mamma.

"Greit da! Jeg gleder meg kanskje litt" sa jeg og smilte litt skjevt.

***
Mamma og pappa hadde laget pannekaker til meg og Riley. Yeey!

"Husk nå unger. Hvis dere skal begynne på ungdomsskolen så må dere ikke bruke kreftene deres ellers kan noen oppdage dere" sa pappa og så seriøst på oss.

"Jada" sa jeg og Riley i kor. Da jeg og Riley ble ferdig med frokosten så gikk vi inn i bilen og ble kjørt til skolen.

***

"Husk hva jeg sa unger. Ingen krefter" sa pappa. Vi bare nikket og gikk ut av bilen. Vi gikk inn så prøvde vi å finne rektorskontor.

"Jackson, er du spent?" Spurte Riley glad.

"Litt"

"Er du glad?" Spurte hun.

"Litt"

"Er du nervøs?" Spurte hun.

"Litt"

"Ok! Kan du si noe annet enn litt?" Spurte hun.

"Ok?" Sa jeg. Etter noen minutter så fant vi rektorskontor. Vi banket på.

"Kom inn!" Sa en mannestemme. Vi gikk inn.

"Bare sett dere" sa mannen eller rektoren da.

"What's Up?" Spurte jeg.

"Jackson!" Sa Riley sint til meg og dultet meg på skulderen.

"Så dere to heter Riley og Jackson?" Spurte rektoren.

"Ja" Sa Riley vennlig.

"Jeg heter Bónde, men bare kall meg Mr. Walter" sa Mr. Walter

"HAH! Heter du Bonde!? lol azz" sa jeg og fniste.

"JACKSON!" Sa Riley irritert.

"Jeg heter ikke Bonde! Jeg heter Bónde!" Sa Mr. Walter irritert.

"Ok da! Bónde" sa jeg.

"Vi er veldig lei for det Mr. Walter. Du skjønner, Jackson er litt dum i hodet" sa Riley og så stygt på meg.

"Det går greit. Dere kan gå til timen nå" sa Mr. Walter. Vi nikket og gikk ut av rektorskontor.

"Hva er det du holder på med!?" Spurte Riley sint.

"Spiser tyggis. Vil du ha en?" Spurte jeg og rakte hun en tyggis. Hun bare slo armen min.

"Jeg mener ikke tyggisen! Jeg mener oppførselen din da vi snakket med Mr. Walter!" Sa hun oppgitt.

"Sorry da" sa jeg og lente meg mot veggen.

"Åhhh! Du er så... Grrr! Jeg går til timen! Du får gjøre dette alene!" Sa hun og gikk til timen. Vel, ingen Riley. Ingen regler. Jeg får vel gå til timen jeg også. Heldigvis har vi ikke time sammen. Jeg gikk til klasserommet og banket på.

"Kom inn!". Jeg gikk inn og stirret på alle sammen. Vent... Jeg og Riley har time sammen. Blææh!

"Hei! Du må da være Jackson Henderson! Jeg er da Nora" Sa læreren og smilte. Jeg smilte tilbake.

"Kan du ikke fortelle litt om deg selv?" Spurte hun vennlig.

"Ehh... Jo, jeg heter Jackson som dere vet. Jeg spiller amerikansk fotball. Je-"

"Oh! Kan du synge?" Avbrøt en jente meg.

"Ja" sa jeg og blunket til hun. Hun bare så drømmende på meg og smilte.

"Vel, du kan da sitte vedsidna Hope" sa Nora og pekte på en jente. Jeg gikk til hun og satt meg vedsidna hun. Hun så så ut i vinduet, men jeg kunne se at hun var trist.

"Hei" Sa jeg og holdt armen hennes. Hun skvatt og begynte å rødme.

"Hei" sa hun.

"Hvorfor så du trist ut?" Spurte jeg.

"Det er bare at jeg fant ut at kjæresten min var utro" sa hun.

"Åh. Unnskyld for at jeg spurte. Går det bra?" Spurte jeg.

"Jada. Takk for at du spurte" sa hun og smilte.

"Neida. Det var ingenting" sa jeg og klødde meg bak på hodet.
----------------------------------------------

Dette er min første del av •Super Twins•. Gjerne fortell andre om denne historien✌️

-MasonDevans