Kapittel 1

55 1 1
                                    

"Hvorfor er jeg ikke pen?"hvisker Andrea gråtende.
"Jeg er lei av alt" Andrea får ikke sove,det er bekmørkt i rommet.
Hun skrur på lyset,og finner fram noen hvite ark.
Hun river nesten opp skuffen hvpr hun har blyanter,og tar tak i en blyant.
fortsatt gråtende tegner hun. Hun tegner og tegner...
En halv time senere,er tegningen ferdig,det er en tegning av hvordan hun skulle ønske hun så ut.
En dråpe renner fra øyet hennes,og ned på arket.
Andrea gikk tilbake i senga å fikk endelig sove.

Andrea våknet av at telefonen ringte,det var Emma,venninna hennes.
"Hvor er du??" Spurte Emma lavt.
"Hjemme vel? Hvorfor ringer du så tidlig?" Svarte Andrea
"Jeg er på skolen" sa Emma oppgitt
"Så tidlig?" Andrea var veldig forvirret.
"Sjekk klokka" sa Emma og la på.
Andrea så forvirra på klokka, 10.15.. FAEN,skolen hadde begynt for lenge siden!
Hun hoppa ut av senga og fant frem en joggebukse og en hettegenser.
Hun gredde håret,og tok på concealer,mascara og eyeliner.
Hun var sulten,men følte seg for feit til å spise.
Hun tok sykkelen og begynte å sykle mot skolen, med sekken halvveis hengende på ryggen.
Faen,det er jo is på bakken... Tenkte Andrea frustrert.
Hun syklet i full fart ned bakken,men på bånn av bakken,når hun skulle bremse,sklei sykkelen med henne på bortover.
Det endte med at hun føyk rett inn i et tre.
Etter å ha vært på bakken i 5 min, tok hun frem telefonen og gitt inn på kamera for å se om hun hadde fått noen sår.
Det rant blod fra hodet, og fra halsen.
Hun så ned på kneet sitt,det var blod over hele nedre delen av buksa..
Hun reiste seg opp,selv om hun følte seg svimmel.
Hun begynte å gå mot skolen.
Det var ikke langt igjen,så det tok ikke lang tid før hun gikk inn i klasserommet og sa "unnskyld at jeg kom forsent"
Det sto en gutt hun aldri hadde sett før foran i klasserommet. Det må være den nye gutten læreren hadde snakka om.
Amanda (læreren hennes) fortet srg bort til meg og spurte hva som hadde skjedd.
Amanda ventet ikke på svar før hun sa "Oliver,kom å hjelp meg å få Andrea til helsesøster!"
Andrea sa tomt "så du heter Oliver,som en oliven." Til den nye gutten imens han og Amanda hjalp henne bort til helsesøster,også besvimte hun.

You've reached the end of published parts.

⏰ Last updated: Jan 11, 2015 ⏰

Add this story to your Library to get notified about new parts!

Fucking stupidWhere stories live. Discover now