" "Krenaria jote duhet te zbutet,perndryshe do te te largoje prej meje!" foli teksa ne krahe iu hodh,pasi ishte kthyer me nxitim drejt tij.Tashme lotet i ishin bashkuar me buzeqeshjen e saj,e keto te dyja u bashkuan me zemren e tij,ate qe kishte kohe qe e therriste.Ky ishte momenti kur te dy larguan duart prej vesheve dhe pranuan te degjonin melodine qe krijonte bota e tyre.
Ishte dashuri,e si e tille u pranua!"
-Brenda dyerve te mbyllur...