Ina og monsteret

Kapittel 1

Nathalie og Emily løp gjennom gangene i B-bygget til skolen deres. De hadde kommet inn fra en av inngangene i C-bygget og løpt bort til det bygget de stod i nå.

'Burde vi gjøre det?' spurte Emily. Hånden hennes lå oppå dørhåndtaket til nord delen av kunst & håndverk rommene. 'Ina lar oss kanskje ikke dra fordi hun er ikke kontaktlæreren vår.'

'Vi må, dessuten drar vi uansett. Vi lar henne bare vite hvor vi er,' svarte Nathalie, og ga Emily et lite smil.

'Men tenk om hun ikke tror oss.' Emily kikket på bestevennen hennes.

'Som sagt får vi bare ta saken i våres egne hender.' Nathalie så fast bestemt ut, men på innsiden var hun to sekunder fra og bare gå inn å sette seg, istedenfor å si noe.

'Ok.' Emily svelget og åpnet døren.

Noen hoder snudde seg mot dem for å se hvem det var. Nathalie fulgte Emily inn og prøvde å holde blikket sitt på læreren og ikke på de blikkene hun var usikker om var på dem.

'Hvorfor er dere sene?' Ina reiste seg fra kateteret.

'Vi, ehh...' Emily kikket på Nathalie.

'En i klassen vår forsvant og vi vil finne han,' svarte Nathalie. Hun holdt øyekontakt med læreren. 'Vi plukket søppel borte med containeren og vi tror han er inne i det forlatte bygget.'

'Og hvorfor skal akkurat dere finne han?' spurte Ina.

'Ingen andre vil. De bryr seg ikke om han og bare ler av at han ikke kommer.' Emily kikket opp selv.

'Har dere sagt dette til kontaktlæreren deres?' spurte Ina. Hun viste ingen form av tanker eller følelser på fjeset hennes.

'Han vil ikke høre på oss,' svarer Nathalie og mister litt håp.

'Vel, dere kan lete, men husk å være forsiktig.' Ina satt seg ned igjen.

'Ti kniver i hjertet,' lovet Nathalie. Hun snudde seg mot utgangen og gikk til døren.

'Ikke rør buret,' advarte Ina når de skulle til å lukke døren. 'Finner dere buret, så må dere la det være i fred.'

'Ok,' svarte Emily og lukket døren. Hun sukket og lente seg litt mot veggen. 'Hva tror du hun mente?'

'Jeg vet ikke. Kanskje hun bare håner oss.' Nathalie kikket nedover gangen. 'Nå må vi bare få med oss Vanilje.'

Emily fulgte Nathalie ned gangen. De gikk ned de små trappene og åpnet den gule døren. De jogget bort til C-bygget og åpnet døren til gymsalen.

'Vi leter etter Vanilje.' Emily kikket rundt salen.

'Hun er vel i musikkrommet med Sigmund,' svarte kontaktlæreren deres.

'Ok, takk.' Nathalie smilte og gikk over til en dør. 'Dette er musikkrommet, ikke sant?'

'Ja.' Emily åpnet døren. Hoder snudde seg og Nathalie fikk øye på Vanilje.

'Vi trenger Vanilje,' sa hun.

'Fordi?' Sigmund så ikke glad ut av å ha blitt avbrutt.

'Ehh, fordi.' Nathalie satt fast. De var heldig at Ina lot de gå. Sigmund var nok vanskeligere å knekke.

'Fordi vi har fått et oppdrag av rektor. Det er topp hemmelig,' fortsatte Emily.

'Har du bevis?' Sigmund krysset armene over brystet.

'Ikke egentlig.' Emily kikket på Vanilje.

'Jeg trenger bevis.' Sigmund så på de med et hardt blikk.