"Gleder du deg til å begynne på skolen igjen, vennen?" Spurte mamma med det mest sukkersøte smilet sitt. "Mamma, du vet jeg har hatt det tøft i det siste! Du trenger ikke overdrive med smilet og de små oppmuntringene, slik som pannekaker til frokost. Du vet jeg ikke har så stor appetitt!"Mumlet jeg tilbake mens jeg ikke spiste noe. "Vær så snill, spis litt... Om ikke mye bare litt!" Mamma så ned i gulvet. Hun gråter. "Mamma! Ikke gråt! Hva er det?" Trøstet jeg henne og gikk bort og ga henne en klem. "Jeg klarer ikke å forstå hvordan du kan tenke så negativt om deg selv" hulket mamma. "Doktoren sa at det ville ta litt tid før jeg spiste normal mengde mat igjen etter spiseforstyrrelsen! Du må gi det tid" sa jeg litt irritert og satt meg ned ved kjøkkenbordet igjen. Bordet var helt nytt fra IKEA. "Spis i allfall litt da, vennen" prøvde mamma. Jeg hadde ikke noe lyst til å se mamma mer lei seg. Jeg måtte. Jeg tok en liten bit av pannekaken min. "Jeg må på do før vi drar på skolen" mumlet jeg med pannekaken fortsatt utygget i munnen. Jeg løper på do og spytter ut pannekaken.
VOUS LISEZ
Dagboken
Roman pour AdolescentsBoken eller historien handler om ei jente som heter Sofie. Sofie er 13 og dette er hennes liv. "Ingen må finne denne dagboken. Ikke etter det som snart skal ut. Og det skal det. Jeg har lenge tenkt på å få ut hemmeligheten. Jeg har skrevet side opp...
