Jeg og Anne skulle egentlig snakke om klasseturen på vei hjem, men det viste seg at hun skulle bli kjørt hjem pga. den forstuede ankelen sin som jeg glemte å nevne tidligere. Anne sa at vi kunne snakke om klasseturen med TELEPATI og at hun hadde hørt om noen munker som gjorde det.
Fortelleren: Nå tenker du sikkert « når kommer all den actionen du lovte i beskrivelsen av fortellingen?» mitt svar er
Vent å se.
Jeg sa til Anne at de Munke-telepati greiene bare var teite, men jeg tok meg selv i å prøve på hjemveien like vell. Faktisk var jeg så inni det at jeg kræsjet inni Kenny, kunst læreren vår. Ja du kan bla opp til starten av fortellingen for å se bildet av ham og lese beskrivelsen av ham slik at jeg slipper å beskrive han igjenn. Uansett jeg kræsjet inn i Kenny. «jøss. Deg var det fart på. Hva er så viktig at du ikke kan se deg for?» sa han og stemmen var full av harde kanter. «Telepati!» Glapp det ut av meg. «ok» sa Kenny og så litt rart på meg. Likevell flyttet han seg slik at jeg kunne komme forbi. Det var nesten som om jeg kunne kjenne at han stirret på meg med det missfornøyd nesten sinte blikket mens jeg gikk i motsatt retning.
Den kvelden måtte jeg pakke til turen. Jeg la meg sent. Og jeg må innrømme at de ryktene om ELP skremte meg litt. I morgen er turen. Du skal glede deg Eva! Sa jeg til meg selv.
YOU ARE READING
Stille
ActionADVARSEL! Boke indeholder form for vold og brutalitet. Eva og ungdomsskoleklassen reiser på klassetur med krusskip. Plutselig våkner alle opp på en fremmed øy. De er overvåket og innestengt. Nå må de gjennomføre dødsfella som er en rekke brutale og...
