To Be With You (Norsk)

Kapittel 1

"Annabella skynd deg du kommer for sent" Pappa roper opp trappen. Jeg stønner og sjekke klokken på telefonen min. Dritt. Det er 07.10 jeg har 20 minutter å bli klar.

Jeg slept med å komme seg ut av arkene og bare snublet i gulvet med et dunk.

"Ah, kneet mitt" har stor kneet mitt nå et stort kutt. Jeg sukk og stormet rundt smør opp alle mine ting. Jeg krabbet rundt prøver å kle på så snart som mulig. Griper bagen min jeg løp ut døren og til bussholdeplassen.

En ukjent fyr var sto venter med ham hetten opp. Jeg ble plutselig veldig vanskelig og ikke vet hvordan de skal stå. Jeg har aldri sett på ham.

Jeg er en av de sjenerte folk hvis noen jeg aldri har snakklet med før. Jeg er virkelig pinlig også. Noen ganger tror jeg det er bare en forbannelse.

Jeg følte øynene på meg. Jeg ser opp litt og se han ser på meg og jeg raskt se bort. Hva skal jeg gjøre? Jeg sier hei eller hva?

Plutselig ble jeg slept ut av mine tanker av en mannlig stemme.

"Hei" sa fyren med et lite smil om munnen. Stemmen hans var dyp og sexy. Kanskje han er sexy. Damn hva jeg tenker jeg bare møtt ham og jeg er allerede å si disse tingene. Pluss jeg har en kjæreste. Jeg har ikke sett ham i noen dager på grunn av sin "science-prosjektet."

Jeg innså at jeg ennå ikke har svart. Han tenker nok jeg ignorerer ham nå. raskt si noe.

"Jeg liker dine sko" Jeg hører meg selv si. "Hva?" Jeg sier til meg selv stille. Jeg tror han hørte meg fordi han bare lo.

Wow dette er super vanskelig nå. Jeg gnir meg i armen og ser overalt bortsett fra fyren eller øynene.

Jeg hører bussen ankommer siste, dette var muligens de lengste minuttene av mitt liv. Jeg stå frem og før jeg vet ordet av det jeg ser opp til den mest kjekk fyr noensinne. Jeg følte kinnene mine varme opp.

"Jøss forsiktig der savner. Ville ikke ha noe å skje med deg" smilte han og hjalp meg til mine føtter.

"Uhh... beklager" Jeg prøver ikke å se ham i øynene og jeg stresser inn på bussen. Før jeg visste ordet av det jentene var skriking og trengsel rundt fyren ikke la ham gå inn i bussen. Jeg følte meg ganske synd på ham.

Jeg tok et sete ved siden av min beste venn Callie.

"Sup Cal." sier jeg.

"Omfg,fortell meg alt" hun blues ut.

"Om hva?" Jeg si ser på henne forvirret.

"Om ham." Hun peker på fyren som var sto på bussholdeplassen. Han ble satt på motsatt seter til oss.

"Ingenting skjedde Cal"

"Har du selv vet hvem det er?" Hun så meg rett i øynene.

Jeg så bort på ham for et sekund og ristet på hodet mitt på Callie

"Det er fricking Isac Elliot" hun prøvde å bli så rolig som mulig, men hun mislyktes og alle var nå stirrer på oss, selv. Dritt, takk så mye Callie.

Jeg visste ikke engang klar over at fyren er Isac Elliot. Callie ikke slutte å gå på om ham.

Vi kom på skolen, jeg fikk raskt opp og gikk av bussen. Jeg gikk raskt til skapet mitt og fikk mine mattebøker ut. Skyndte seg til klassen og tok min plass.

Jeg sitter ved meg selv siden Callie ønsker å sitte ved fyren hun liker. Så jeg igjen å sitte ved meg selv på baksiden. Jeg har ikke noe imot det, men fordi jeg virkelig ikke liker folk.

"Høyre klasse slå seg ned, vi har en ny student med oss i dag. Jeg er sikker på at du vet hvem han er ..." Før Mr.Davis kunne fullføre sin dom Isac gikk inn og så seg rundt. Selvfølgelig hadde han Kelly fulle oppmerksomhet. Hun ble batting hennes øyevipper og tvinne håret rundt fingeren hennes. Hun får bare på nervene.

Kellys partner er borte i dag, så hun satte seg av seg selv. Selvfølgelig ville Isac sitte ved henne i stedet for meg. Jeg mener hun er veldig pen og populær. Ugh mennenes personlighet er så stygg.

Jeg legger hodet mitt ned på armene mine på skrivebordet. Jeg følte meg litt syk, hoppe over frokosten denne morgenen var en dårlig idé. Plutselig til min overraskelse hørte jeg en kjent mannlig stemme.

"Hei kan jeg sitte her?" Jeg så opp å finne Isac smilende og ser over meg.

"Oh øhh..."

"Du kan sitte ved meg" Kelly avbrøt meg og bet seg i leppa prøver å handle søt. Jeg rullet øynene mine og sette hodet mitt tilbake på armene mine.

Jeg hørte stokking og sukk.

"Alright klasse slå dine lærebøker til side 153 og starte algebra spørsmål." Mr.Davis forklart. Jeg løftet hodet mitt opp for å finne at Isac ble satt ved siden av meg. Meg. Han valgte meg over Kelly, hva?

"Um kan du hjelp meg vær så snill?" Spurte han.

"O-okay" Jeg harket. Stor nå ble jeg spluttering. Jeg lente meg over å se fremgangen han har gjort. Han timet x med 4.

"Å du gjør ikke ganger x med 4, du må bare finne ut hvilke flere går inn begge så 4. Deretter kan du regne ut hva som foregår inne i parentes ved å dele tallene med fire og legge i brevene."

Jeg kunne fortelle at han fortsatt var forvirret av utseendet på ansiktet hans "ok um. Her la meg vise deg, kan jeg?" Jeg pekte på blyanten i hånden og tok det når han nikket. Jeg begynte å skrive ned hva han trengte å gjøre, og viser ham ved å kjøre gjennom det første spørsmålet med ham.

"Jeg forstår nå takk." han spre et smil over ansiktet hans. Jeg kunne ikke hjelp, men smile tilbake.

Det var nå lunsjtid, og jeg var sulten. Jeg legger alle minne bøker i skapet mitt og så plutselig det smalt igjen. Og sto der med armen drapet over skapende var Liam

"Hei babe. Se jeg kan rote ikke sitte med deg til lunsj jeg må gjøre et prosjekt med gutta." En av vennene hans gikk forbi og han knyttneve pumpet ham.

"Du nødlanding meg slik at du kan rote rundt i klassen igjen?" jeg krysset armene mine.

"Chill puppene dine jomfru det er ikke som jeg kysse noen." Han løftet armene i en overgivelse gest. "Du er å snu til moren min." Han rusler ut forbi meg og jeg snur meg for å se ham high five hans venn og spasere ut som om ingenting har skjedd. Jeg ser Isac ser på meg og jeg raskt så bort kjører til badet. få massevis av vev jeg prøvde å stoppe tårene fra å komme. Han vet moren min døde da jeg var 10. Hvorfor ville han selv gjøre en spøk ut av det?

Isacs POV

Jeg skulle sette bøkene mine bort i skapet mitt da jeg overhørte en fyr å snakke med Annabella. Han var som en ekte dust mot henne.

Da han gikk forbi meg jeg hørte ham si "han vil aldri vite"

Alt jeg så etter det var Anna kjører inn på badet. Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde, men jeg bare fikk virkelig sint da jeg så ham med henne. kanskje fordi det er slik han bare behandlet henne eller kanskje det er noe annet.

Som jeg lukket skapet mitt så jeg Annabella gå ut på badet. Kinnene var alle puffy jeg kunne fortelle at hun hadde grått. Jeg løp bort til henne "Hei Anna vente opp"

------

Jeg håper dere likte dette kapitlet. Jeg kan endre noen ting fra denne, men jeg er ganske fornøyd med måten det endte opp. Det tok meg aldre til å tenke på historien linje og skrive dette.

Jeg vil prøve å oppdatere hver fredag og/eller lørdag! Eller jeg kan bare oppdatere på tilfeldige dager!

Takk for at du leser dette, og det er min første Isac Elliot fanfic så gå lett på meg!

Takk igjen for lesing! Fortell vennene dine og stemme hvis du liker dette ☺️