To Be With You (Norsk)

Kappitel 2

"Hei Anna vente opp" hørte jeg en kjent mannlig stemme. Jeg snudde meg for å se Isac kjører opp til meg. Hva skal jeg gjøre? Smiler jeg.

Jeg bare smilte til ham og gikk inn i kantina. Plutselig følte jeg en hånd grep håndleddet mitt og trekker meg.

"Hei la gå fra meg." Jeg slet uten å se opp for å se hvem det var. Før jeg visste ordet av det var jeg festet til veggen. Jeg så opp for å se en av Liam's venner, Brett.

"Brett la gå fra meg." Jeg slet med å få fri fra grepet hans. Ugh han er slik en dust.

"Å kom prinsesse vi begge vet at Liam ikke vil vare" Jeg klikket på ham og dyttet ham vekk. Han tok tak i håndleddene mine og gravde hans negler inn i huden min. Jeg slet igjen.

"Og Brett du sårer meg."

"Ikke løp bort, og jeg vil ikke såre deg! Jeg må spørre deg et spørsmål"

"Bare la meg være i fred." Jeg prøvde å komme seg bort fra ham, men han gravde neglene i dypere. Smerten i håndleddene mine begynte å bli skarpere... det føltes som en folk bare punktert armen min!

"Hvem var den fyren du var med på bussholdeplassen?" Han sa gjennom sammenbitte tenner. Han skremmer meg mye. Brett er på rugby (amerikansk fotball) lag så han er veldig sterk.

"Ingen han bare bor i nærheten av meg nå la meg gå."

"Ikke før du svarer sannferdig."

"Hun a la henne gå." hørte jeg en kjent mannlig stemme, men ser ikke opp, jeg var desperat forsøker å stoppe tårene fra å unnslippe mine øyne.

"Hva om jeg ikke gjør det?" Brett snakket smirking og grave neglene i dypere. Jeg stønnet i smerte.

"Døde la henne gå. Du sårer henne." Jeg så opp og fant Isac gripe Brett armer og prøver å trekke ham bort.

Snart armene mine ble utgitt, og alle plutselig Isac falt til gulvet. Jeg skrek i sjokk.

Gjorde ham..? Brett bare slo Isac...

Jeg dekket munnen min med hendene mine fortsatt i sjokk. En tilfeldig fyr kom og trakk Brett bort og alle var overfylt rundt Isac.

Snart sykepleier kom og hjalp ham opp. Han bare kikket på meg og gikk med sykepleier! Nesen blødde, følte jeg meg så skyldig. Han var den eneste som prøvde å hjelp meg, men det endte opp med ham å være i sykepleier rom.

Han første skoledag også. Dårlig Isac.

"Oh Isac..." sa jeg til meg selv akkurat som han ble tatt bort.

Callie kom styrende bort til meg.

"Hva pokker skjedde?" Hun så armene mine og så på meg bekymret. "Hva har skjedd med deg? Hvem har gjort dette?"

"Callie tregere jeg skal forklare alt etter lunsj. Jeg er sultne."

Jeg hadde nettopp forklart alt til Callie og nå ble hun kommer til å rope på Brett. Ha.

Jeg ble sittende på skulderen og så ut til å se Isac sitter ved siden av meg. Han smilte "Hei"

"Hei, hvordan har du det?" Jeg spurte ser på nesen. Han hadde fortsatt litt blod klamrer seg til bunnen av hans nesebor.

"Uhh. OK det var ikke så ille." han tørket vekk blodet med en vev.

"Tuller du?" Jeg snudde meg og satt overfor ham. "Det så ut som du var blødninger bøtter."
Han snudde seg mot meg og humret. Jeg smilte og så bort.

"Hvordan er dine armer?" Han peker på armene mine. Ermene ble rullet ned. Jeg bet bunnen av dem følelsen slags engstelig.

"Uhh... bot." jeg unngikk øyekontakt med ham og så ned sjenert.

"Er du sikker? Du har ikke noe imot om jeg sjekke gjør du?" Han var så høflig det var utrolig! Kanskje jeg tok feil om ham. Jeg pleide å tenke at vi var bare en annen oppmerksomhet søker kjendis. Men det viser seg at han er faktisk ikke!

Jeg visste ikke engang klar over at jeg nikket, han sakte trakk opp ermene og avslørte mine blåmerker. Begge armene var lilla og rødt. De så forferdelig.

"Herregud Anna." sa han og strøk fingrene over blåmerker forsiktig og snu kroppen hans til å møte meg. Han så rett inn i øynene mine.

Hvorfor gjorde han dette?" Spurte han. Jeg trakk raskt ned ermene og så ikke på ham.

Jeg følte en hånd løfter opp haken min forsiktig. Jeg så inn i lsac's øyne for noen få sekunder.

"Vær så snill å fortell meg." Han smilte og så meg inn i øynene. Øynene hans var glitrende selv i den kalde høsten!

"Jeg vet ikke hvorfor. Jeg tror det har noe å gjøre med kjæresten min. Jeg er ikke sikker." Jeg så ned bare tenker på Liam og hvordan han har forandret seg, det gjør meg deprimert.

Jeg hviler hodet mitt i mellom knærne og føler en hånd på skulderen min. Jeg gjetter Isac's. Han gnir opp og ned skulderen min forsiktig. Jeg ville se opp, men jeg er ganske sikker på at jeg rødmer...

Det er bare noe om å være rundt Isac som bare gjør meg så nervøs. Det er som jeg har kjent ham hele livet. Når jeg ser ham ute/skotter på meg mitt hjerte bare begynner palpitating! Jeg kan ikke kontrollere noe, beina mine bare smelte og han gjør det så vanskelig å konsentrere seg når han er rundt!

"Hei Isac" Kelly kalte ham over. Hun ble Drilling hennes lys brun perfekt bølgene hår rundt fingeren hennes. "Komme og møte vennene mine."

Huff, jeg ønsker ikke Isac å være rundt henne. Hun er en av dem der du ikke ønsker å være rundt henne fordi du føler noe ille kan skje.

"Jeg er greit over her" svarte han.

Vent...

Hørte jeg at den skal? Hadde han bare slå ned Kelly igjen? Bare for å være med meg. Jeg sukk.

"Isac du kan dra dit hvis du vil, jeg vil ikke stoppe deg." Jeg sto opp og gikk bort med min bok.

Jeg følte noen ta tak i armen min forsiktig.

"Anna, jeg ønsker ikke å gå dit. Jeg vil snakke med deg. Alt er enklere med deg. Du er den første vennen jeg har gjort her og det er ikke i endring."

Jeg følte meg rødme så jeg så bort.

Kelly tok Isac i armen og trakk ham bort sakte.

"Så tror jeg å ha deg her er skal gjøre skolen mye mer moro." Hun smilte, strålte hun perfekt hvite tenner på ham.

Jeg må innrømme at det å se ham med henne ga meg en farlig følelse i magen. Det var som om noen ble sakte knuste mine innvoller i tusen biter. Jeg hatet det.

*

Jeg kobler mine øretelefoner i så snart jeg sitter ræva ned på en buss sete. Jeg begynte å spille min Justin Timnerlake spilleliste og lukker øynene.

Bussen støt til å stoppe opp og jeg raskt stå og gå av, bare for å bli møtt av Isac selv. Han smilte til meg.

"Jeg vil lede deg hjem." sier han ut av det blå.

"Umm... O-Kay." sier jeg sjenert og vi begynner å vandre til huset mitt." Jeg bor ikke langt unna her vet du. Det er bare noen få minutters gange."

Han ser på meg når jeg går som gjør meg paranoid at jeg har sagt noe galt.

"Så jeg skulle gå til kjøpesenteret for å bare slappe lørdag, vil du komme?"bHan endelig brøt stillheten. Det var ikke så vanskelig.

"Uh Jeg er ikke sikker på at jeg kan gjøre noe med Liam lørdag. Jeg vil komme tilbake til deg på det."

Vi kom fram til huset mitt og bare sto der i stillhet.

"Dette er meg." Jeg pekte på døren, og han studerte den i noen sekunder.

"Jeg antar det betyr syk se deg i morgen da." Han bet seg i lappen litt mens du ser meg i øynene. Jeg sannsynligvis ikke burde si dette fordi jeg er sammen med Liam, men har ser sexy som faen bite seg i leppa.

Jeg rullet mine lepper sammen og bare gikk inne vinke til ham.