Mobbeoferet sesong 2

Kapittel 2

(Frida's prov)
Jeg våknet etter en perfekt drøm om Christoffer❤️ Jeg drømte at vi løp over en åpen slette med fult av hjerter og rosa blomster flygende rundt oss😍 Det var fantastisk❤️
-Frida! Ropte mamma neden i fra kjøkkenet. Det er frokost! Du må forte deg det er skole om 1 time!
- Ja da jeg skal bare kle på meg først! Ropte jeg tilbake. Jeg og mamma hadde altid vært sånn at vi ropte rundt i huset på hverandre😂 Jeg slang på meg en svart singlet og en mørk Ola bukse og løp ned.
-Jeg bare tar med meg en brødskive og stikker jeg mamma! Ropte jeg til mamma som satt ute i stua.
-Skal du ikke spise med meg? Svarte hun.
-jeg beklager men jeg lovet å møte Kristoffer før skolen. Sa jeg før jeg tokk sekken og en brødskive å gikk ut. Jeg var tre kvartal fra huset til Kristoffer da jeg plutselig hørte noen som gråt. Jeg gikk bort til der lyden kom fra. Det kom fra et smug. Jeg fikk frysninger , det minnet meg så mye om da jeg ble mobbet i 6 klassen😣 Men jeg tok meg sammen og gikk forsiktig inn.
-Hallo! Er det noen her? Sa jeg og gråtingen sluttet brått. Jeg gikk lenger inn.
Helt inne i smuget i en krok satt det en liten jente. Hun var ikke mer en kanskje 5-6 år og hun hadde blå merker over alt.
-OMG går det bra? Sa jeg forskrekket og løp bort til henne. Hun begynnte og gråte igjen. Jeg satte meg ved siden av henne.
-Kom, bli med meg. Sa jeg rolig og tokk henne med ut av smuget. Jeg holdt henne i hånden hele veien bort til Kristoffer. Da jeg ringte på åpnet kristoffer nesten med en gang.
-Hei, hvem er det? Spurte han og smilte.
-Hei, jeg aner ikke hun satt inne i et smug og gråt nesten som at hun har blitt banket opp av noen. Sa jeg trist
-Simon! Sa Kristoffer og sukket.
-Nei jeg tror ikke det er han. Han er ferdig med sånne ting og han ville aldri skadet en som var 8 år yngre enn han... Svarte jeg trist.
-Vet du hvor du bor? Spurte jeg jenten med en vennlig stemme.
-Nei, foleldlene mine el ikke hel, men jeg hal vondt ovel alt, sa hun og gråt.
-Vi må ta henne med inn, sa Kristoffer så gikk vi inn.

Vi satt på sengen til Kristoffer. Den lille jenta hadde sovnet. Og vi satt og snakket.
-tror du... Tror du foreldrene hennes er død? Spurte han meg.
-Det er ikke umulig, eller så er de kansje rusmisbrukere eller no. sa jeg trist.
-ja, stakkar liten. Sa han. -vi må jo hjelpe henne.
-Ja og vi må finne ut av hvem som skader henne. Svarte jeg.
-Kanjse det er foreldrene. Sa Kristoffer trist.
-Det er heller ikke umulig men vi må la henne sove så kan vi kanskje spørre henne senere. Svarte jeg.
-Jeg ringer til skolen og sier at jeg er syk jeg bare fordreier stemmen. Sa han
-Ja jeg også hun kan ikke være her alene. Svarte jeg og gikk for å ringe.
*
*
*
A/N
Jeg hadde litt skrive sperre men nå har det gått over så nå er jeg igang igjen. Det kommer ikke til å handle så mye om Simon, Sara og Ida men kanskje litt inni mellom❤️ Men keep calm and read on❤️