Kapittel 6. Endelig...

17 0 0
                                    

Jeg hadde ikke hvert på skolen på 4 dager, idag skulle jeg endelig få dra.
" Nå må du våkne! " sa Lise.
Jeg våknet litt og sa " Jeg kommer! "
Jeg var så gald over å komme meg ut av huset at jeg kjappet meg veldig.
" Jeg er klar! " sa Jeg med et smil.
" Da drar vi. " sa Lise.
Vi kledde på oss jakker og sko, det gikk fort, Lise med sine høyhelte designer sko og jeg med mine Converse (Også kjent som All Stars.)
Vi gikk ut i bilen, og jeg skrudde på radioen, hvor de snakket om denne Birgitte som på mystisk vis hadde forsvunnet. "Ja, nå skal politiet ha gjennomsøkt hele skogen, det er for tiden ingen spor etter henne. " sa Mannen på radioen.
" Huff, så mye snakk om denne Birgitte, hva tror du kan ha skjedd? " spurte Lise
" Vet ikke jeg, kanskje kidnapping? Selvmord? Det kan være ganske mye som har skjedd. " fortsatte Jeg.
" Politiet fastslår nå endelig og ha fått et vitne, som forteller at Birgitte forlot leiligheten sin ved kveldstid. Politiet ønsker ikke kommentere hvem eller hvorfor etterforskningen tar tid. " sier Mannen på radioen. " Men nå litt musikk fra Topp 100" sa en Dame på radioen.
" Vi starter med den kjente sangen, I'm gonna show you crazy av Bebe Rexha. " sa Damen. Jeg skrudde opp lyden, dette var faktisk en av få sanger jeg likte. Når sangen var over var vi fremme ved skolen. " Skal jeg bli med og snakke med rektor? " fåreslo Lise
" Nei, det går fint. " sa Jeg. " Okei, vell lykke til. " sa Lise.
Jeg gikk opp i skolegården og oppdaget at den var tom, hvor var alle sammen?
Jeg fortsatte inn i byggningen, som også var ganske klar for riving.
" Hva gjør du her!? " sa en vellkjent stemme bak meg, det var Rektor.
" Kan jeg ikke få komme på skolen? " spurte Jeg opgitt.
" Ikke akuratt nå, det er en situasjon i gymsalen som jeg tror ikke er lurt at du ser. " sa Henne. " Er dette en dårlig spøk? " spurte Jeg. Men etter ansikts utrykket og dømme virket det som om dette var alvor.
" Hva skjer!? " sa jeg desperat.
" Klassen din er gissler, mennene nekter og slippe dem før dem har deg. " forklarte Henne. " Hvorfor akuratt meg? " fortsatte Jeg. " Det vet ingen, vi vet ar du må vekk! " sa Rektor i håp om at jeg skulle snu og løpe vekk. Men, nei da, jeg la sekken på gulvet og gikk mot Gymmen. " Hva driver du med? Jeg kan desverre ikke la deg gjøre dette. " sa Rekort rolig. " Jeg må! Det er klassen min vi snakker om her! " sa Jeg. " Ring politiet! " sa Jeg kommanderende. " Vi kan ikke, hele systemet er nede, og alle dørene på skolen er overvåket. " sa Rekort. " Det er vist tydeligvis 1. Dør de hadde glemt, nemmelig der du kom inn. Du må løpe så langt vekk du kan og ringe politiet. " fortsatte Rekort, som om dette kanskje var slutten. " Vær rolig og gjem deg i mellomtiden! " sa Jeg kommanderende. " Løp! " sa Rekort.
Jeg løp så fort og langt som om jeg ble jaget av svart kledde menn igjen. Jeg tok frem telefonen etter 1 kilometer, og ringte Lise først. " Hallo? " sa Lise. " Ja... Eh... Hei, du må møte meg ved Skolen! " sa Jeg andpusten. " Hva? hvorfor? hva har skjedd? Sa Lise. " Lang historie kort, klassen min er tatt som gissler og jeg må redde dem. " fortsatte Jeg.
" Jeg kommer nå med det samme! " sa Lise og la på.
Jeg tastet inn politi nummeret, men plutselig kom en mørk vare bil rundt svingen og jeg fikk panikk, jeg slengte meg inn i busken og ble akuratt ikke sett.
" Hallo? " sa jeg. " Ja hallo, du har kommet til politiets nød telefon, hva kan vi hjelpe med? " spurte Damen i telefonen. " Ja, dere på komme dere til St. Helena High School med en eneste gang! " sa Jeg. " Noen menn holder klassen min som gissler og vil ha meg i bytte! " fortsatte Jeg. " Ja, okei vi kommer med en eneste gang. " sa Damen.
Så kom Lise kjørend, jeg hoppet ut av busken i håp om at henne skulle se meg og stoppe.
Det gjorde henne. " Hopp inn! " sa Lise. " Hva driver du med her? " fortsatte Lise.
" Jeg løp vekk så jeg kunne ringe etter hjelp. " forklarte Jeg. Vi begynte og kjøre mot huset. " Hva driver du med? " sa Jeg. " Vi må tilbake til skolen! " kommanderte Jeg.
" Er du gal!? " sa Lise. " Kanskje det, men jeg gir meg ikke så fort! " sa Jeg " Jeg vet akuratt hvor jeg kan gå inn ubemerket, og hvor jeg finner Rektor! " sa Jeg. " Er du sikker på dette? " spurte Lise. " Vell, kan jeg ikke redde de andre kan jeg redde Rekor. " forklarte Jeg. " Som du ønsker. " sa Lise skeptisk. Og begynt å kjøre mot skolen.

Spøkelset...Where stories live. Discover now