Vi kom frem til skolen, Lise stoppet og spurte " Er du sikker på dette? " jeg svarte et selvsikkert " Ja, dessuten så er politiet på vei. " " Ingenting og frykte. " fortsatte Jeg.
Skolen var så og si umulig og snike innpå, men jeg klarte det så vidt. Jeg snek meg rundt skolen til inngangen jeg hadde brukt tidligere idag. Jeg kikket rundt meg, skolen var like øde som som den var tidligere. Det tydet på at situasjonen i Gymsalen fortsatt pågikk.
Jeg gikk inn og fant Rekort under pulten sin på kontoret, hun var sjokkert og glad over at jeg var tilbake. " Har du tilkalt politiet? " spurte Rekort desperat.
" Jaja, situasjonen vil snart ende, politiet er på vei og Lise venter ved hovedinngangen forran skolen. " forklarte Jeg kort. " Bra, kan du prøve og snike meg ut herfra? " spurte Rekort med store øyne i håp om et ja. Jeg kikket rundt meg, jeg kunne høre folk rope nede i gymsalen, og små stemmer fra korridoren utenfor. Plutselig stoppet stemmene utenfor kontoret. Jeg fikk panikk, jeg hoppet ned under pulten og gjemte meg i håp om at de bare skulle gå videre. Døren åpnet seg. " Endelig Rektor's kontor! " sa den ene Mannen. " De gikk frem til pulten, hjertet mitt hamret vildt. Jeg var sikker på at alt var tapt, men så. " Vi kopierer alle skolen sikkerhets passord også videre over i denne minnebrikken. " sa den andre Mannen. Jeg gispet lavt, horfor skulle disse folkene lage så mye styr over sikkerhets passordene til skolen? Hva er poenget med en hel gissel situasjon da egentlig? Hvorfor ikke bare bryte seg inn på kveldstid og stjele dem? Vell, dette var spørsmål jeg ikke kunne svare på ennå. " Passordene er ferdig kopiert vi stikker! " visket dene ene Mannen litt høyt. " Okei. " sa den andre Mannen. Så kom lyden jeg hadde ventet på en god stund, nemmelig sirenene til politiet var like i nærheten. Nå ville alt ende bra, det var i alfall det jeg håpet der og da. Jeg kunne høre politiet storme inn dørene tim skolen og rope " Frys! Ingen rører seg! " mens vi satt og ventet på klar signal fra Lise, du skjønner før jeg gikk inn tok jeg med telefonen min, Lise ringer når det delvis er trygt og snike seg ut igjen. Jeg kikket ut vinduet og politiet førte mann etter mann ut i håndjern men så pluselig braste døren opp. " Jaså, det er her dere gjemmer dere! " sa en ekkel lav stemme. Jeg fikk grøssninger og skulle til å skrike men fikk ikke ut en lyd. " Hv..Hv..Hva...Gj..Gj..gjør du her? " spurte Jeg mannen. Det tok sin tid før jeg oppdaget hvem det var.. Nemmelig den sammen mannen som kidnappet meg for en stund siden.
" Jeg skal hvene meg! Du er ferdig gutt! " sa Mannen. " Og Rektor? Kom deg ut! " Skek han til Rektor, hun torde ikke annet enn å adlyde, hun forsvant ut døren med en eneste gang, uten engang en trussel og slenge tilbake, det der imot var lavmål. En Rektor som ikke tør og slenge en trussel til en Kidnapper, Trist! " Hva vil du meg? " Spurte Jeg, mens jeg kjente at varmen inni meg steg skyhøyt. Plutselig et øyeblikk ble jeg helt stum, før jeg oppdaget at Mannen ikke kunne være et menneske, men kanskje et Spøkelse? " D.. Du! Er ikke noe menneske, er du? " spurte Jeg forsiktig. " Neimen, det tok jaggu meg lang tid, grattulerer gutt. Du forsto det. " sa Mannen med en stygg latter i bakgrunn. Alle menne var nå tatt an politiet, Jeg så at Lise var på vei inn i byggningen og opp hit, henne er fortapt! " Du! Gutt er også et spøkelse ditt fjols! " sa Mannen med et rart smil. " Ja og nå komme Jennifer Lopez inn døren! " sa Jeg med en hånelig latter. " Ikke vær frekk! " sa Mannen. Jeg hørte skrittene til Lise i trappen. Hva ville henne gjøre når henne oppdaget dette? Henne ville nok antagelig skrike og løpe til politiet som nå gjennomsøkte byggningen. Lise kom nærmere og nærmere for hvert sekkund. Henne kom snikende inn døren nå, henne snek seg helt inntil mannen og slo ham hardt i et spessielt punk i nakken, med all sin styrke. " Haajaa!! " sa Lise. " Wow! Jeg ante ikke at du kunne slevforsvar. " sa Jeg med et stort smil av takknemelighet. " Vell, det er få ting du egentlig vet om meg. " sa Lise. " Men nå lurer jeg på hvor mye denne mannen fortalte deg. " sa Lise med et granskende annsikt. " Vell... Ehm, han sa at jeg var et Spøkelse. " sa Jeg.
" Javell, det ja. Hva mere da? " spurte Lise. " Det var bare spøkelse greiene. " sa Jeg.
" Vell, vi bør komme oss bort, politiet tar ham. Vi drar hjem nå. " sa Lise kommanderende.
Vi gikk ned til bilen og satt oss inn og begynte på turen hjem igjen. " Hvorfor skjer sånne rare ting alltid rundt meg, jeg skulle jeg gjerne vist! Hint hint Lise! " tenkte Jeg inni meg.
Jeg skrudde radioen på og hørte dem fortelle om slt som hadde skjedd på skolen. Det var jo egentlig ikke så viktig men jeg hørte alikevell. Lise så ut som tenkte en hel del på hva hun skulle si eller fortelle meg. Jeg ville gjerne vite hvorfor denne mannen hadde sagt at jeg var et spøkelse...
