Et bankende hjerte

1# Den nye gutten

"Oliviaaa! Nå må du stå opp!" Mamma roper alltid som en galing. "Vi må dra om 30 minutter!"

Enda en vanlig morgen. Mamma tror aldri på meg når jeg sier at jeg klarer å gjøre meg ferdig på et kvarter. Jeg tvinger meg selv opp av senga, men når jeg kjenner den kjølige luften, kryper jeg inn i varmen igjen. Et par minutter til, så står jeg opp.

Etter noen minutter halvveis i drømmeland, halvveis i virkelighet, tar jeg til meg motet og reiser meg opp av sengen. Morgener er virkelig grusomme. Eller, skolemorgener er i hvert fall det. Jeg har liksom ingenting å glede meg til. De fleste i klassen har kjøttdeighjerner, spesielt guttene. Ikke noe kjærestemateriale der. Heldigvis er det bare noen uker til sommerferien.

Etter å ha kledd på meg en kosebukse og en hettegenser, går jeg ned til kjøkkenet. Pappa står og steker egg, mamma leser en avis og Oliver sitter tygger på en brødskive. 

"God morgen, skatt!" sier mamma uten å løfte blikket. "Pappa steker omelett, hvis du har lyst på? Det har du vel, det er jo pappas spesialoppskrift! Eller hva, Joakim?"

"Ja, ekte smør og egg fra Rema 1000, det gjør susen!" svarer pappa. Begge to ler som to idioter. Jeg setter meg ved siden av Oliver. 

Han er tvillingbroren min. Alle sier vi er prikk like. Blondt hår, blå øyne. Verken mamma eller pappa er blonde, så det er litt merkelig at begge vi to er det. Det som skiller oss fra hverandre er vel egentlig oppførselen. Han oppfører seg som om han er mye eldre enn meg, men jeg ble faktisk født to minutter før ham. Heldigvis går han ikke i samme klasse som meg, jeg får nok av ham her hjemme. Han er ganske irriterende, selv om vi kommer godt overens og kan snakke sammen om nesten alt. 

Etter å ha spist pappa sin superfantastiske omelett reiser jeg meg og setter tallerkenen i oppvaskmaskinen. For første gang denne morgenen, ser mamma på meg. "Nei men, Olivia! Sånn kan du jo ikke gå på skolen!" Hun sikter vel til de slappe klærne.

Jeg himler med øynene og går ut av kjøkkenet. Bak meg hører jeg pappa som sier: "Slapp av Ine, la barna bruke det de vil!" 

***

Jeg setter meg på min faste plass, ved siden av Emma. Pulten hennes er tom. Hun er tydeligvis ikke på skolen, noe som er ganske deilig, egentlig. Så slipper jeg alt tullpratet hennes for i hvert fall en dag. Men bråk, det unngår jeg ikke. Det tar guttene i klassen seg for. Jeg tar på meg høretelefonene og setter på Love Me Like You Do. Jeg har fått helt dilla på sangen.

Døren går opp og mattelæreren kommer inn. Knut-Harald. Æsj. Som om matte ikke er kjedelig nok, så har vi også en sur, uengasjert 60 år gammel lærer som sikkert bare gleder seg til å gå av med pensjon.

Tankene om Knut-Harald forsvinner fort da jeg oppdager at han ikke kommer alene. Bak ham følger en høy, mørkhåret gutt. Dødskjekk. Et lite sekund kjenner jeg faktisk litt sommerfugler i magen, men de forsvinner fort da jeg kommer på at jeg ikke har sjangs uansett. 

Stina, klassens guttemagnet, er rask med å presse fram puppene sine og plystre fjut-fjuuu. Åh! Jævla hore. Hun har sikkert lugget med alle guttene i klassen. De flyr etter henne som fluer. Snart blir sikkert den nye gutten med i den gjengen. Stina har faktisk prøvd seg på Oliver også, men jeg var rask med å stoppe det forholdet.

"Ja, da har vi matte igjen," sier Knut-Harald som om han gjerne kunne gjort alt annet i denne verden utenom å ha matematikk med oss. "Som dere ser, har vi fått en ny elev i klassen. Du kan jo presentere deg selv?" spør læreren og setter seg ned. 

"Ja ... Jeg heter Nikolai, men alle kaller meg Niko. 17 år. Er egentlig fra Bjørnelv, men har flyttet hit," forteller han med et smil om munnen. Så står han bare der, usikker hvor han skal gjøre av seg.

"Du kan sette deg ved siden av Olivia," befaler Knut-Harald og peker på meg. 

Jeg blir nesten paff. Jeg later som om jeg er helt likegyldig til at Niko skal sette seg ved siden av meg, men inni meg er det fullt fyrverkeri. JIHUUU! Fra øyekroken ser jeg blikket til Stina, og du kan jo tenke deg hvordan hun så ut. Sjalu som f, noe som får meg til å smile.

Niko kommer mot meg, smiler og setter seg ned. Herregud! Han er jo enda kjekkere på nært hold. Brune øyne, brunt, krøllete hår og verdens fineste smil. Det ser ikke ut som om han har barbert seg i dag, men det gjør ikke meg noe.

Jeg er nesten i lykkerus, så kommer jeg på hva jeg har på meg. Jeg ser sikkert ut som en dass. Slappe klær, null sminke og håret i en rotete hestehale. Åh, kunne jeg ikke engang  børste håret?!

"Hei, Olivia!" sier han. Herregud, han fikk med seg navnet mitt!

Jeg stirrer på ham i noen sekunder, før jeg svarer. "Hei!"

Han tar frem mattebøkene. "Hvor langt har dere kommet?" spør han. Jeg kan fortsatt ikke skjønne at han snakker til meg. 

"Ehm ... Kapittel 6, algebra."

"Er du god i matte?" spør han mens han blar til den riktige siden.

"Helt ok ... Er du?" 

"Jeg er vel ikke dårlig akkurat," svarer han med et smil. 

Vi snakker ikke mye de første minuttene, men da jeg setter meg fast i en oppgave, trenger jeg hjelp. "Du? Kan du hjelpe meg med en oppgave?"

Han ser søtt på meg og lener seg mot meg. Jeg kan til og med lukte ham. Han lukter ikke noe spesielt, bare vanlig gutt liksom. "Ja, så klart! Hvilken oppgave?"

"Oppgave 6,69," svarer jeg og peker på oppgaven.

Han ler litt. Jeg kjenner varme bre seg i ansiktet mitt. Hæ? Gjorde jeg noe dumt? 

"Hva ler du av?" spør jeg rødmende.

"Nei, det er ingenting," svarer han, men fra det lure smilet å dømme, er det helt klart noe. 

Så kommer jeg på det. Herregud så teit. Oppgave nummer 6,69. Jeg rødmer enda mer. 

Vi tenker ikke så mye mer på det, bare fortsetter med oppgaven. Eller, det var en løgn. Jeg tenkte på det hele tiden. 69. Med Niko. Mon tro om han tenker på det samme?

Jeg klarer å ta meg sammen, og prøver å fokusere på Niko som forklarer. Han forklarer det faktisk veldig enkelt, jeg skjønner oppgaven med en gang. Kanskje algebra og matematikk ikke er så kjedelig likevel?

***

Da er jeg tilbake, med en ny historie! Dette er på en måte fortsettelsen av Ine og Badboyen, men det går greit å lese bare denne også. Hva synes dere om starten? Kommenter gjerne, elsker å høre hva dere synes! Det gir meg ekstra motivasjon :)