Et bankende hjerte

3# Jævla digg

Med en gang jeg kom inn i klasserommet dro blikket mitt automatisk til pultene våre. Der satt NIko, dypt konsentrert i en lærebok. Først da jeg tok av jakka og la den over stolen, løftet han blikket og så på meg. Umiddelbart bredte et flørtende smil seg over ansiktet hans. "Du ser jævla digg ut i dag, Olivia."

"Hsssshhh! Ikke så høyt," advarte jeg lavt mens jeg kjente varmen strømme til ansiktet mitt. Hvordan man gjør jenter flaue, det visste han. 

"Hvorfor det da? Jeg sa bare sannheten," svarte han med et arrogant glis. Han trodde vel at han kunne gjøre som han ville med jenter. Og det kunne han vel, med tanke på utseendet hans. Høy og mørk, et intenst blikk som borer seg i deg, men også en sjarm som er vanskelig å finne.

"Vil du komme over i kveld? Vi kan se en film eller noe?"

Jeg ble litt paff av det plutselige spørsmålet. Hjem til en gutt? Bare se en film? Selv om Niko var dødskjekk, så var jeg ikke klar for noe mer enn vennskap. Enda. Jeg kjente ham så vidt.

"Ehhh ... Nei,  jeg må hjelpe mamma med noe i kveld," sa jeg fort. Selv om jeg hadde litt lyst, så kjentes det litt farlig, på en måte. Mye ved ham skrek player, at han bare brukte meg. 

"Nei?" sa Niko sjokkert. "Ingen sier nei til meg?" 

Jeg måtte smile litt. Godt at noen setter ham på plass, han er ikke sååå kjekk som han tror. 

"Når jeg spør en jente om å komme over, så sier man ikke nei!" han sa det klart og tydelig, som om det var en selvfølge.

"Du er ikke så kjekk, altså," sa jeg.

"Ikke lyv til deg selv, jeg vet nok at du synes jeg er kjekkere enn de fleste."

Innerst inne visste jeg at han hadde rett, han var utrolig pen å se på. 1,90 høy, muskuløs, velkledd og fint ansikt. Likevel ristet jeg på hodet og så strengt på ham.

Samtidig la han armen sin på låret mitt, og strøk fram og tilbake. Jeg kunne kjenne frysningene oppover ryggen min, og at jeg rødmet. 

"Ikke kjekk, hæ? Hvorfor blir du så nervøs når jeg rører deg da?"

Jeg ignorerte spørsmålet og begynte å gjøre alt klart til timen. Samtidig kom læreren inn døren og alle begynte å gå til plassene sine.

"En gang skal jeg ha deg," kjente jeg at Niko hvisket i øret mitt. "En vakker dag."