Elise

Seks

Jeg kom hjem og slang meg på sogfaen. - ja, hørtes kjekt ut, skrev jeg. Jeg mente totalt det omvendte, jeg ville ikke jeg hadde jo sovet hos Adrian og vi "hadde" noe på gang så jeg kunne ikke holde på med et dobbelt liv. Jeg børstet håret og gikk bort til cafeen hvor vi skulle møtes.
Da jeg kom frem satt Jonas der allerede. Jeg dumped ned ovenfor han. - hei, smilte jeg. - hei, svarte han. Jeg bestilte en kaffe. Imens han satt og vurderte hva han skulle ha var jeg irritert på meg selv som ikke hadde funnet ut av kjærlighetslivet mitt i en alder av 21år! Han bestemte seg til slutt og tok en kaffe. Jeg lente meg bak i stolen og kikket ut vinduet. Jeg så noen barn som lekte på en lekeplass de var ca like gammle som Elise. Det var en rar stillhet og jeg gadd ikke gjøre noe med det. Han kunne finne på noe selv, tenkte jeg. Til slutt spurte han hva jeg hadde gjort i går. Jeg fikk en ti tonns klump i magen. Hva skulle jeg svare, sannheten eller en løyn. Jeg sa det, - jeg var hos Adrian, han fra den festen. Kansje han forstod at jeg likte han, kansje han ikke gadd å melde meg mere, han var sikkert forståelsesfull, tenkte jeg. Øynene hans ble mørke og han ble alvorlig. Jeg fikk nesten pannikk. - Har du noe i mot han?, spurte jeg rolig. - nei, nei sa han, men jeg forstod at han ikke mente det. Jeg hadde halve koppen med kaffe igjen. Døren til cafeen gikk opp, og gjett hvem som kom inn! Jeg fikk panikk. - jeg må på do! Sa jeg i et hast og hu og reiste meg fortere enn lynet. Og løp nermes, mot do døra. Jeg rev opp døra og satte meg på en av båsene. Det var Adrian! Tankene for gjennom hode flere ganger, før jeg gikk ut og så meg selv i speilet. Jeg gikk ut igjen og støttet på Adrian. Han stoppet meg og la hendene om livet mitt. Og kysset meg, Jonas kunne se rett på oss, men jeg ante ikke om han så det fordi jeg stod med ryggen til. Når vi var ferdige torte jeg ikke snu meg heller. Jeg kom fort på en løyn til Adrian, når han spurte hvorfor jeg var her. - jeg trengte ikke hente Elise like vell så jeg skulle kjøpe meg en kopp latte og så tenkte jeg å komme på uventet besøk til deg, lo jeg for at det skulle høres troverdig ut. Han lo også. Jeg tok hånda hans og bestilte en latte. Så gikk vi hjem til ham.

Vi tråtte inn i gangen hans og tok av oss yttertøyet. Og gikk inn i stua. Adrian gikk på kjøkkenet og fannt frem noen kjeks. Jeg hadde fått en melding, fra Jonas! "Jeg forstår, setter pris på at du tok deg bryet å være med meg😒, trodde vi hadde noe😔" jeg hadde skyld følelse som bare fy og jeg viste at han ikke mente et eneste ord i den meldingen uten om de siste fire ordene. Jeg ante ikke hva jeg skulle svare. Omsider klarte jeg og ta motet til meg og skrev en enkel melding for å vise at jeg ikke var helt "Bitch" "sorry, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle si det." Skrev jeg. Han svarte aldrig på meldingen. Det var like greit.

Adrian kom og satte cola og kjeksen på bordet. Så satte han seg ved siden av meg. Jeg la hode på skulderen hans og han la hånda si på låret mitt. - jeg er glad i deg, sa jeg. Jeg satte meg over skrittet hans og la armene kring halsen hans. Han holdt meg tett inntil ham med de sterke armene sine. Jeg kysset ham varmt og leeeenge. Han begynte å kysse meg ned over halsen. Jeg la hode bak og stønnet. Jeg kjente den gode parfymen hans. Jeg lente meg over ham igjen og kysset ham på pannen. - Miriam, ikke nå, sa han og trakk seg unna. - greit, sa jeg litt tulle trist og ga ha, et siste kyss før jeg satte meg ved siden av ham igjen. - jeg har fri til onsdag denne uka, sa jeg flørtende. Han så på meg med et flir. - Du kan jo bo her til da, om du vil sa han på en enda mer flørtete måte. Jeg lo og klasket ham på låret. - jeg har bare kjent deg i noen dager, lo jeg. - jeg føler vi har vært sammen i sånn tre år, lo han. - jeg også, skratt lo jeg. - okay da hvorfor ikke? vi er jo sammen, vi klarte ikke holde oss, og lo bare enda mere.