Elise

Femten

Morgenen hadde vært veldig stille jeg hadde unnskyllt meg til Adrian for min dårlige oppførsel i går natt og Elise hadde sovet helt til ni i dag noe som var langt i fra vanlig for henne. Somregel sto hun opp syv halv åtte. Jeg hadde våknet åtte og laget en fantastisk frokost til prinsessa mi og sussebassen. Egg og bacon , runstykker, toast, og mange delikate pålegg og grønt. Jeg håpte Elise ville tenke på noe annet når hun fikk en god start på dagen. Jeg tror det fungerte fint for hun hadde smilt hele morgenen og nå var de dratt til Leo,s lekeland. For da ville hun ikke merke at jeg var ute av huset noen timer.

Klokka var halv to og jeg gikk ut døra, vred nøkkelen om og gikk. Jeg så huset til Ben, jeg fikk en klump i magen og stappet hendene i baklommen. Jeg kjente noe i den høyre bukselommen. Jeg drog det opp og så tegningen Elise hadde laget. Jeg skulle ta den episoden opp med ham i dag, tenkte jeg og gikk med bestemte skritt opp trappa og ringte på døra.

Vi hadde satt oss i stua Line kom med kaffe og kjeks og satte seg tett inntil Ben. "Så, vi har endel å snakke om" sa Ben nølende. "Ja, jeg også" sa jeg irritert. "Du først" sa jeg og blunket til ham. "Okay, eem jeg har fått job i USA, og må derfor flytte, så det blir litt vanskelig å ha Elise annen hvær måned." Sa han. Jeg så han var deprimert. "Ja , i går hadde jeg en dårlig opplevelse" sa jeg bittert. "Elise kom med denne tegningen til meg" sa jeg og brattet den frem forran ham og Line. Jeg forklarte hva hun hadde sagt og begynte å gråte. "Så jeg må si at jeg vil ha litt svar på hvorfor du snakker om slikt når hun er til stede for hun var skikkelig nedfor og har ikke vært lik seg siden." Jeg bet meg i leppa for ikke å begynne å skrike. "Vi viste ikke hun var der. Vi snakket om det en gang og det var når hun hadde lagt seg." Sa han. "Ja tydeligvis ikke." Sa jeg betemt. Ben ble stille. "Det var ikke alt" sa han. Denne gangen så han helt nedtrykket ut. "Jeg venter et barn" sa han uten å se meg i øynene.
Det blir ikke født før om ti måneder til. Og vi flytter om tre måneder." "Jeg måtte ta meg i å måpe. Så...så..Elise skal bli storesøster uten å møte barnet..." Sa jeg. "Nei, nå er det ikke bestemt at hun skal bo hos deg" sa Ben helt seriøst. Jeg kjente det boble i meg. "Du kan ikke kreve å ta med deg Elise helt til USA. Nå var det du som valgte å flytte ikke jeg! Hvis du enda vil være en pappa til Elise får du si NEI til den jobben!" Skrek jeg. Jeg hadde reist meg og var nesten på vei ut. Før han tok tak i armen min og holdt meg til bake. "Det er like vanskelig for meg som deg" sa han medfølelnde. Jeg syntes ikke synd på ham, hvis han bryde seg om henne kunne han bare si nei.

Jeg rev meg løs. "Elise har det fint hjemme hos meg og Adrian. Han er allerede en ekstra pappa for henne. Hun kaller han til og med far." Sa jeg surt og smallt døra bak meg. Jeg tok et raskt blikk over skulderen og så en paff Ben. Jeg fikk en klump av dårlig samvittighet. Det var nok like vanskelig for ham som meg. Jeg gikk sakte hjem over og kjente på en ubehagelig kvalme, plutselig måtte jeg bare sturte hjem og kaste opp! All denne kranglingen og tristheten måtte ha gjort meg virkelig dårlig.