Tankane ble mørkare og mørkare. Eg visste ikkje lenger kva eg skulle gjer. Eg sprang inn på kjøkkenet og fant fram kniven. Eg gjekk tilbake til badet og satt meg ned og begynte å tenke. Om eg hadde død ville noen ha brydd seg eller ville noen ha savna meg? Nei. For ingen bryr seg om meg, den einaste som ville ha gjort det var deg, men du er jo død og det er bare min feil.
Eg skar meg forsiktig i armen. Eg såg litt blod koma ut, og dryppa forsiktig ned. Det føltes godt. Så eg gjorde det igjen, og den same gode følelsen kom. Eg fortaste med å skjære meg, det fekk meg til å føle meg betre. Alt det vonde forsvann.
Eg begynte å tenka. Eg tenka og tenka. Så bestemte eg meg. Eg skal gjøre det. Nei eg skal ikkje, eg må. Det kan ikkje vera så vanskelig, det er bare eit kutt. Eit kutt, så er det over. Livet og smertene vill vere borte. Eg tok kniven mot pulsåra. Så såg eg deg. Var eg død?
