The badboy

Epilog

"Gjør det"

"Nei jeg tør ikke"

"Vi har gått igjennom dette en million ganger, gjør det"

"Jamen det er ulovlig!"

"Andrea.. Nå"

"Greit greit, bestemor, jeg skal nå"

"Vi vet begge to at du elsker meg!", ropte Kevin etter meg og vinket. Smilet hans var ikke til å ta feil av, nå koste han seg.

Jeg kjente at beina mine skalv. Hvordan klarte tyver å være helt rolige? Liksom hadde de tenkt over at de kunne bli tatt? At politiet kom? Hadde de? Vel, det hadde iallfall jeg. Da jeg sa jeg skulle bli bad for Kevin mente jeg ikke såå bad. Ok, Kevin syns jeg er ei pingle som ikke turte å skrive navnene våre på gangster-veggen engang.

Greit, la meg ta det fra starten.

Noen timer tilbake:
"Jeg har en ide"

"Oi har du tenkt? Det må være en første gang for alt", gliste jeg

Kevin sendte meg et drepene blikk, men valgte å ikke svare på kommentaren min. "Jo altså, i miljøet jeg vokste opp i er det en vegg som heter AmorsBaller"

"Heslig navn"

"Det var ikke poenget mitt, vær stille og la meg fortelle"

"Greit Kirsten"

"Andrea, må du yppe hele tiden?", han himlet med øynene og jeg lo. Du aner ikke hvor gøy det er å gjøre Kevin irritert. "Men altså", fortsatte han. "På den veggen skal man skrive forbokstavene sine med et hjerte rundt, hvis skriften holder i mer enn 2 uker så vil forholdet vare, hvis den forsvinner vil forholdet gå i tusen knas"

"Og...?"

"Denne veggen er ulovlig å tagge på, hvis man blir tatt blir man anmeldt. Så det jeg tenkte var at dette kunne være debuten din inn i narkoverden"

"Jeez Kevin, bare fordi jeg ville være bad betyr ikke at jeg selger narkotika"

"Narkoverdenen var ditt ord, ikke mitt, jeg syntes bare det var kult", gliste han

"Ok, så om jeg gjør det er jeg offisielt inne?", strålte jeg

"Da er du inne", bekreftet han

Tilbake til nåtid:
Jeg er dum. Jeg er dum. Jeg er dum.

Hvorfor i H gikk jeg med på den dumme ideen hans. Alle Kevin sine ideer suger. Greit Andrea, nå har du lært, fra nå av blir vi aldri med på Kevin sine tullete ideer, hvisket jeg til meg selv mens jeg snek meg bortover mot veggen.

Bare litt til nå. Synet som møtte meg var fantastisk, det var så utrolig mange navn her. Jeg løftet hånden og berørte veggen med fingertuppene. Tenk at narkofolk også forelsket seg, det skulle man ikke trodd, ikke sånn som Kevin ser ut.

Haha tulla, slapp av Kevin, du er babe

Jeg tok noen skritt nærmere og røsket av lokket på spritusjen. Rett før jeg skulle skrive på veggen ombestemte jeg meg. Hvem sa at det måtte være midt på veggen? Jeg begynte å kjenner over veggen med fingrene mine på leting etter en løs stein eller noe (gjett hvem som har sett detektivsfilmer). Oooooog, bingo! Jeg fant den.

Jeg dro steinen løs og kikket inn i hullet, ingenting, perfekt. Jeg fikset opp mobilen fra jakkelommen og skrudde på lommelykt, like greit å se når man skulle skrive bokstavene våre inni et mørkt hull.

Da jeg akkurat hadde blitt ferdig med hjertet rundt navnene våre hørte jeg stemmer. Jeg puttet raskt på plass steinen og så meg rådvill rundt. Der! Et lite rør. Jeg nærmest hoppet/ålte meg inn i det trange røret og ventet. Ninja skills er alltid bra å ha!