Vi gikk og lo, koste oss skikkelig, men spørsmålet hennes traff meg, og gjorde at jeg stoppet å le og stoppet opp og stirret på henne. Jeg hadde ikke forventet spørsmålet hennes så det traff meg skikkelig, "Hva vil du bli når du blir stor?" hadde hun spurt meg. Jeg bare så på henne en stund, før jeg faktisk svarte, "Jeg vil ut i rommet, jeg vil bli astronaut," sa jeg smilende, og hun lo. Akkurat som hun ikke trodde på meg. "Du er ikke normal, vet du det? 8 åringer drømmer om å bli prinsesse, jobbe i iskrembutikk og slikt, men du vil bi astronaut," lo hun. "Men det er greit det," sa hun med et glis, så fortsatte vi mellom trærne på den store planeten. Vi så på bilene som fløy over oss, over skogen. Vi vinket til sjåførene vi kjente, og fortsatte å le. Vi så folk som gikk tur med Sonene. De små loddene pelsdottene som alltid gjorde som vi sa, en bedre verson av hundene som døde ut når sonene kom. Det var fordi sonene ville være de eneste intligente dyrene her omkring. Men akkurat nå snakket om den nyeste oppfinnelsen, nemmelig disse bilene. "Jeg er så glad for at de ikke forrurenser, og at denne verdenen aldri vil ta slutt," sa Theresa med et stort smil om munnen. "Vell, men det er fortsatt veldig mange andre ting her sm vil ødelegge verden," sa jeg med et sukk. "Men på den positive siden er vi bare 8 år, og vi trenger ikke å bekymre oss for det," sa jeg med et smil om munnen.
KAMU SEDANG MEMBACA
Operasjon astronaut
Fiksi IlmiahKristine på 24 år får endelig oppfylt en drøm hun har hatt siden hun var liten, men problemet er at det er ingen vei tilbake. Det valget hun har tatt har bestemt hennes skjebne, så lenge hun ikke får hjelp av Onda, hjemplaneten sin. I kamuflassje m...
