Det nye landet

Vi viste det kom

Etter mange år med et bra liv, kom det jeg og mamma hadde ventet på i noen måneder nå. De som styrte i landet klarte ikke å bestemme seg for hva de trodde var best for oss.

Min familie var veldig fattig, men dette førte oss mer sammen til tider og lenger fra hverandre. Det var ganske tøft å leve på denne måten. Du viste ikke om du ville våkne neste morgen. Dagen min gikk til å jobbe eller lage mat og halve matte måtte jeg passe på huset. Siden jeg jobbet så mye var beina mye så tynne at det var vanskelig å gå. Faren min ble borte for mange år siden, jeg husker ikke hvordan han så ut eller var. Mamma tror han ble med en båt til Italia, men det var bare kanskje. Han sendte brev i et år etter han var borte, men han sa ikke hvor han var, bare at han hadde det bra. På det siste brevet han sendte sto det bare en adresse. Hele livet mitt har jeg alltid lurt på hvem faren min var, det var som et tom rom i hjerte mitt. Familien lurte også lenge på hvor denne adressen var, for hvilket land det var sto det ikke. Familien ble til slutt enige om at det måtte være i Frankrike, noe som kom veldig uventet men vi har aldri helt sikre. Vi begynte og spare penger så jeg og min kusine kunne ta båten til Frankrike, noe som bare få overlevde og mange døde. Båtturen var ikke noe han kunne forberede seg på, alt kunne skje. Jeg gruet meg veldig, det føles som at du kanskje blir sendt ut i døden.
Kusinen min gledet seg nesten for hun hadde aldri sittet på en båt for, noe jeg hadde. Jeg husker den båtturen som den var i går. Jeg og mamma satt på båten for to år siden, vi skulle dra til Tyskland, men da skjedde det som aldri burde ha skjedd. Båten begynte brenne ca. 2km i fra land. Alle var redde og la ut på Svøm, jeg og mamma kom fra hverandre, vi så hverandre ikke før det hadde gått flere timer. Jeg har redd for at dette ville skje igjen, når jeg satt med på båten, men jeg kunne ikke svikte familien min. Kanskje pappa var en rik mann eller en veldig fattig mann. Det var en uke til båten kom til Gambia og jeg begynte å glede, men bare litt. Borgerkrigen kom veldig fort, flere tusen døde på bare noen dager. Jeg ble veldig redd for å dra fra familien og ikke minst mamma. Det enste jeg hørte var skudd og skrik.

----------------------------
Beklager vis det er skrivefeil😔

Hva tror du vil skje videre❤️.
Ilu❤️