- Hey babe.
Sam stanset den svarte BMW-en utenfor J's hus og rullet ned vinduet.
Jeg sto borte ved bålet og drakk. Hailey var også kommet, og hun og DN hadde chuggekonkurranse.
- Hey Sam.
Jeg smilte.
- Hey Sam, sa Trey bak meg med en lys stemme.
Jeg snudde meg og daska han i bakhodet. Trey så på meg som en såret hund.
- Hade folkens, vi snakkes imorgen på skolen.
Jeg fikk litt roping og hoying som svar mens jeg løp til Sams bil.
- De merkene ser ikke så gode ut. Hvordan føler du deg?
- Egentlig bare pissed på mamma.
- Det skjønner jeg. Det ville jeg også vært.
- Orker ikke tenke mer på det nå. La oss bare dra hjem til deg.
Vi kjørte avgårde.
***
Det var natt. Jeg snek meg ned den marmordekte trappa. Skritt for skritt. Musestille. Hele huset sov.
Trappen ledet til den store gangen. Her var det ti forskjellige dører nedover en lang korridor med høyt tak. Et av disse var kontoret hans. Men hvilket?
1/10. 10% sjanse. Hvis jeg tok i feil dør, kunne det være et soverom, eller gud vet hva. Rike folk skjuler alltid noe.
Det var heller ingen merker utenpå noen av dørene. Hvordan greide de å huske forskjell? Det var ti identiske dører overfor hverandre.
Men jeg fikk prøve. Jeg listet meg stille nedover og la øret mitt mot den første døra. Snorking.
Ved neste dør var det helt stille. Skulle jeg lytte på alle først, eller skulle jeg prøve? Hodet mitt sier lytt til alle, men jeg fikk en følelse i magen. Det er noe her.
Jeg åpnet døra forsiktig. Det var et helt tomt rom. Bare vegger, bare gulv. Hm. Magefølelsen var litt off. Kanskje jeg bare var sulten.
Neste dør laget en liten summelyd. Det tør jeg ikke. I det jeg skulle til å gå videre slo det meg, hva er det som lager en liten summelyd? En PC. Hvor har man PCen sin? På kontoret.
Forsiktig, så stille som jeg noengang har bevegd meg, åpnet jeg døra og tittet inn. Bingo. Et stort kontor, omringet av bokhyller. Rommet var mørkebrunt, både på veggene, taket og gulvet.
Jeg tråkket inn på et rødt, nydelig brodert teppe, mens jeg forsiktig lukket døra igjen bak meg. Det var et svært skrivebord i midten av rommet, i samme mørke brunfarge. Oppå lå der en bunke papirer, et par bøker, noen skrivesaker og en lampe.
Teppet dempet lyden av skrittene mine helt. Jeg turte knapt puste mens jeg gikk bort til pulten. Hva om det var noe hemmelig alarm eller sensor? Da hadde jeg vel hørt det. Forhåpentligvis.
Den svarte skinnstolen bak pulten så behagelig ut. Jeg slo meg ned sakte. Lyden av et rolig knirk la seg utover rommet. Faen.
Armene mine stivnet midt i en bevegelse. Hørte noen det? Jeg lyttet noen sekunder. Ingenting. Kysten er klar.
"Konfidensielt". Jeg tok bunken med papirer i hendene mine, og skrudde på lampa. Det begynte å dunke i brystet mitt. Hva var i den mappa.
Jeg åpnet opp og bladde forbi mange papirer der det sto altfor mange forvirrende ord og begreper. Helt til jeg kom til noen bilder.
- Åh fy-
Hva faen? Det var ikke det jeg trodde jeg skulle se. Jeg bladde videre. Hva er alt dette? Heldigvis hadde jeg mobilen i lomma. Hver eneste side, fra start til slutt tok jeg bilder av.
Så la jeg alt på plass, skrudde av lyset og listet meg ut i gangen.
- Addison, hva gjør du?
Jeg skvatt og snudd meg brått.
- Sam.
- Kan jeg spørre deg hvafaen du gjør på pappa sitt kontor?
Han hvisket for høyt.
- Shit, la meg forklare på rommet.
Vi gikk tilbake opp trappa og inn i korridoren til venstre, helt til enden, inn på Sams rom. Jeg satt meg i senga.
- Sorry, jeg var bare nysgjerrig. Jeg har aldri sett der nede. Skulle egentlig bare på do.
Sam ristet på hodet.
- Du kan ikke snike rundt på pappa sitt kontor. Du vet hva han jobber med, praktisk talt alt er hemmeligstemplet. Hvis han hadde visst det hadde du blitt satt i isolasjon og avhørt.
- Jeg skjønner det, please ikke si det til han.
- Addie, jeg vet ikke.
Jeg reiste meg opp, gikk bort til han og tok hodet hans i hendene mine. Så kysset jeg han. Først forsiktig, til jeg kjente han ble litt mykere, så mer intenst.
Vi flyttet oss til sengen. Alt jeg tenkte på var en bunke med papirer, på skrivebordet i etasjen under. Shit.
