Hvem er du?

Del 1 ~ Han bare snur seg og går

Hei! Jeg har bestemt meg for å lage en til bok, men slapp av jeg skal fortsatt skrive på den andre😉 visst du ikke har lest den så heter den "bankende hjerter"❤️ Håper dere liker denne!
____________________________

Bilen stopper og alle går ut. Bortsett fra meg og Jason. Vi har absolutt ikke lyst til å bo her på denne møkkaplassen! "Jeg hater dette stedet allerede!" Sutrer Jason og åpner døren og smeller den overdrevet igjen. Jason er storebroren min. Han er 17år og liker å feste og henge med damer. Vi er by-folk skjønner du. Eller var. Mamma og pappa har plutselig bestemt seg for å bo på landet, som om det er gøy. Jeg nektet i begynnelsen, men jeg hadde ikke noe valg. Lillesøsteren min Jasmin hadde veldig lyst fra starten, men så har jeg og Jason sakt så mye drit som mulig for å få henne til å bli negativ. Hun er 12år gammel.

Jeg heter foresten Jeanett, jeg er 15år gammel. Jeg har eller hadde mange kule venner og var blande de mest populære på mitt trinn. Alle ville henge med meg. Jeg hadde til og med verdensbeste kjæreste, men vi måtte gjøre det slutt. Vi orket ikke å ha langdistanse forhold. Det var vell kanskje det beste for alle uansett.

Vi går inn i det falleferdige huset. Vi skal liksom pusse det opp eller noe sånt. Det hadde sikkert vært billigere å bare kjøpe ett nytt hus. Jeg går og ser på rommene. "Hva!? Jeg kan ikke dele rom med de to idiotene der!" Skriker jeg til mamma og pappa. "Vist du tror jeg går med på det så er du helt syk i hodet!!" Skriker Jason rett etter meg. "Ro dere ned! Det er bare midlertidig!" Sier mamma avslappet. "Uansett!" Sukker jeg. "Jeg tror det blir koselig." Smiler Jasmin og jeg ser at jason får ett holdkjeft-din-lille-dritt blikk.

Jeg og Jason løper inn på rommet for å få den beste senga. Han er litt raskere enn meg også dytter han meg inn i dør kanten så jeg får sykt vondt. "Auuuu! Hva var det godt får!?" Spør jeg, men vil egentlig ikke ha ett svar. Jason hiver seg ned på den "beste" senga. Den er egentlig ikke noe god, men bedre en de to andre. "Jeg gleder meg til jeg blir 18 og kan flytte fra dere." Mumler han og jeg sitter meg på den nest beste senga. "Jeg også." Mumler jeg.

Det begynner å bli sent. Jeg er skikkelig trøtt etter all utpakkingen. "Jeg går og legger meg, hvor er det do?" Spør jeg pappa. "Eh, det hadde jeg glemt å si. Det er utedo." Sier pappa og snakker lavt når han sier utedo. "Hva!?" Skriker jeg. Fy søren. Jeg har det værste foreldrene i hele universet! De sier ikke en gang at det er utedo!! Etter en lang diskusjon går jeg ut døra og følger stien mot utedoen. Det er mørkt og kaldt ute. Jeg holder armene mine rundt meg for å holde meg varm. Det er ett stykke å gå. Jeg hører hvisling i buskene. Jeg blir litt redd. "Er det noen der?" Spør jeg nervøst. Jeg merker at det er en hel skog rundt meg. Det er fullmåne og stjernene har begynt å dukke opp. Jeg tar opp telefonen. Det er ingen dekning her. "Hallo!?" Roper jeg igjen. "Wæææ!" Skriker jeg og faller bakover i det jeg ser en gutt komme frem fra et tre han gjemte seg bak. Jeg ser han ikke så tydelig siden det er mørkt, men jeg tror han er på min alder. Han kommer mot meg. Han står rett over meg nå og jeg kan se han ganske tydlig. Gud, han er dødskjekk! Han strekker hånden sin mot meg. Jeg tar den og han drar meg opp. "Hei." Sier jeg. Han svarer ikke. Jeg ser rart på han. "Hva heter du?" Spør jeg. Han har skikkelig pokerface. Det er nesten skummelt. Han svarer ikke denne gangen heller. Han bare snur seg og går. Hvem er han? Hvorfor er han her så seint alene midt i skogen?

_____________________

Håper dere likte første delen av "hvem er du?"
Husk å kommentere og vote!❤️
Da blir jeg glad!