1

202 13 4
                                    

Det er en tidlig tirsdagsmorgen og det regner. Milly, eller Michele som hun egentlig heter, er på vei til skolen, eller barnefengselet som hun kaller det. Litt fakta om Milly er at hun er 13 år, enebarn og vet ikke hvem moren hennes er, hun bor altså bare med faren sin i en lite leilighet midt i New York. Denne tirsdagen skulle bli litt annerledes enn andre tirsdagen, men det vet ikke Milly.

Jeg trasket bortover den sølete veien til skolen. Rettelse: Jeg trasket ALENE bortover den sølete veien til skolen! Der sprakk bobla jeg har holdt på i hele mitt liv. Jepp, du hørte rett, jeg har vært venneløs hele livet mitt på grunn av dysleksien og ADHD'en min og nå begynner jeg å bli lei av det. Det er ingen som har lyst til å være med en person som er annerledes, alt må jo være helt perfekt. Egentlig føler jeg at jeg er ganske pen, så kanskje hvis jeg ikke hadde hatt dysleksi eller ADHD hadde jeg nok blitt akseptert av noen.

Det er feil av meg å si at jeg aldri har hatt noen venner før. Jeg hadde en venn som het Nixy, egentlig hele barndommen min, men for 4 år siden døde hun i en bilulykke. *snufs*. Beklager, men hun var den eneste vennen jeg noen gang har hatt.

All denne pratinga har tatt så lang tid at vi er ved skolen og jeg er 5.minutter for sent så jeg må stikke! Hade!

// Det første kapittelet ble ganske kort, men det er vel slik det alltid er😊//

Im Milly ( Percy Jackson fanfic )Donde viven las historias. Descúbrelo ahora