The one and only

Kapittel 1

Festen til Anders var egentlig ganske kjedelig. Alle bare satt i hver sin sofa. Guttene for selv og jentene for seg selv. Jeg speidet over rommet. Stemningen i rommet var så merkelig. Jeg kunne se John og Anders gå ut på verandaen og snakke i en mobil sammen. Hva skjer?  Vi er alle ganske fulle og jeg merker at det bare kommer mer og mer folk til festen. Mer alkohol. Mer drikking. Klokken startet vell å nærme seg tre og jeg ser en gutt komme vinglende mot meg. Han setter seg hos meg og starter og snakke til meg. Alt er helt blurry og jeg skjønner ikke helt hva som foregår. Innerst inne i hodet mitt er jeg den smarte, søte jenta jeg var når jeg kom, men på utsiden er jeg ganske så grusom. 

Jeg prøver å åpne øynene, men de er helt limt sammen. Jeg tar opp mobilen for å sjekke klokka. Faen, den er død. Men, dette stedet ser ikke helt kjent ut? Jeg er i et helt ukjent rom. Et digert rom med fancy møbler, store vinduer og fantastisk utsikt som også viser at jeg er ganske høyt oppe. Nå våknet jeg litt mer og fant nettopp ut at jeg er naken. Herregud, hva skjedde i natt? Jeg drar meg selv i ansiktet og prøver og ta meg sammen. I sidesynet mitt kan jeg se en person. En helt ukjent person som ligger i akkurat samme seng som meg. Jeg prøver og se hvem det kan være, men det var ikke så lett. Jeg slenger på meg en myk, hvit morgenkåpe og tar heisen ned i resepsjonen.

- Isac Elliot? spør jeg med store øyne. Hun nikker selvsikkert mot meg og gliser med et stort smil. -Jeg må nesten bare få spørre, hvor er jeg? sa jeg til hun i resepsjonen. Hun peker opp på et skilt som henger på veggen. The Thief. The Thief på Tjuvholmen i Oslo. Hvordan har jeg klart å bevege meg flere hundre kilometer på noen timer? Hvordan i alle dager har jeg klart det? Romnummeret stod på navnet Isac Elliot og jeg fryktet veldig for hvem jeg lå i sengen med. Jeg får et romkort og tar heisen opp igjen til rommet. Han ligger der ennå, heldigvis. Klokken på tv'en viser at den ikke er mer enn 06.48, som betyr at jeg ennå har tid til å finne ut av hva som har skjedd før han mest sannsynlig våkner. 

Jeg har ikke noen klær annen en den superkorte kjolen og platåhelene mine. Hva skal jeg gjøre nå? Jeg har ikke penger. Mobilen er død, og det verste er at jeg ikke aner hvor folk er og hvordan jeg skal komme meg hjem. Jeg sitter på sengekanten og i det jeg skal til å reise meg kjenner jeg en hånd ta meg på skulderen. -Ahh.. God morgen.. sier han med hes røst. Med en gang jeg snur meg ser jeg at det er han. Det er Isac Elliot. -Bare slapp av, du er helt trygg her, sier han og gir meg et beroligene smil. Jeg ser bare på han med stive øyner og prøver å dra fram et smil.  -Hva gjør jeg her, og hva gjør jeg her med deg? Han setter seg opp i sengen og trekker pusten dypt. -For å være helt ærlig vet jeg ikke helt, men jeg tror det var en ganske så heftig natt vi hadde, sa han med et lurt smil. Jeg kjenner jeg får gåsehud. Jeg er ganske så skuffet over meg selv akkurat nå. -Men hvordan skjedde dette? spurte jeg han i det jeg satt meg ved siden av han. Han tok opp mobilen sin og startet å vise bilder fra natten. Bildene inneholder både privatjet, champagne, kyssing og rabalder. -Ja, det ligger nok en lang historie bak dette, men det er en ting jeg husker veldig godt som jeg må fortelle deg..