The one and only

Kapittel 2

Han tok opp mobilen sin og startet å vise bilder fra natten. Bildene inneholder både privatjet, champagne, kyssing og rabalder. -Ja, det ligger nok en lang historie bak dette, men det er en ting jeg husker veldig godt som jeg må fortelle deg.. 

-Nei, nei ikke si det, bare shh.. avbrøt jeg. Isac stirret rart på meg. Jeg la hodet ned i dyna og knurret stille for meg selv. Isac tuslet stille inn på badet og tok seg en dusj for seg selv. I det jeg skulle krype under dyna, banker det hardt på døren. Flere ganger, som om at noen vil ransake rommet vårt. Jeg tar dyna over hodet og går surt mot døra. I kikkehullet kan jeg se Fredi stå og han ser ikke særlig glad ut. Panikken tar snart over meg, og jeg kjenner svetten komme rennende ned over kinnet. Isac er ferdig. Han er ferdig, halleluja! -ISAC ELLIOT LUNDEN, ÅPNE DØREN ØYEBLIKKELIG, brøles det fra en uttolmodig Fredi. Døren til badet låses opp, og det gjør en lettelse i brystet mitt også. -Isac! Jeg løper mot han. -Fredi er på utsiden, han aner ikke at jeg er her, hva skal jeg gjøre!? hvisker jeg desperat. Han peker kjapt på klesskapet, og jeg presser meg så fort som overhodet mulig inn. -Hei verdens beste pappa i verden, hva skjer kompis? sier Isac med nervøs stemme. Gjennom en ørliten sprekk mellom skapdørene kan jeg se Fredi komme gående strengt inn. -Du skal i studio klokken ett idag, er den grei? sier Fredi. En tung bør ble nettopp løftet av skuldrene til både meg og Isac. 

Etter Fredi og Isac sikkert hadde stått å snakket sammen i nærmere ti minutter, gikk han endelig. Tungpustende krøp jeg ut av skapet og så på han med et lettende blikk. -Så..Hva gjør vi nå? Jeg er både skrubbsulten og har verken klær eller penger. -Hmm.. Jeg går ned, henter mat, så går du inn på macen min, finner klær du vil ha, så sender jeg ut Sissel for å kjøpe de, svarte han. Wow, tenkte jeg. Det var litt av en luksus? Jeg kan jo gjøre akkurat det jeg elsker, spise og shoppe. Hurra! Isac tok på seg en hvit tskjorte med svarte jeans og hvite suprasko. Kjekk var han selv om han ikke hadde noe hårgele i håret. Smilet, øynene, kroppen, personligheten. Oh! Nå husker jeg hvorfor jeg var så stor fan av han før.. Nå føler jeg meg vell egentlig som verdens heldigste jente? Jeg klikket meg inn på macen hans og gikk rett inn på favorittbutikkene mine sine sider, fikk tatt bilde av hva jeg skulle ha og nå ventet jeg vell egentlig bare på Isac. I mellomtiden gikk jeg på badet og sminket meg og ordnet håret med toalettsakene jeg hadde i vesken min. 

-Det var helt fantastisk Isac, tusentakk! sa jeg med den mest takknemlige stemmen jeg hadde. Han smilte søtt tilbake. -Shit, klokken er halv ett! sa han. I det kom Sissel på døren med klærne jeg skulle få. Perfekt! -Vil du være med i studioet? spurte han høflig. Øynene mine strålte opp. Han smilte stort tilbake. Alt føltes så komplett nå. Jeg fikk en slags varm følelse inni meg. Nei, skjerp deg, du aner ikke hva han har gjort med deg. Men nå må du snart svare han! -J-ja! sa jeg snarest. Begge to var stelt og klar til å dra. Utenfor hotellet stod det en stor, svart van som ventet på oss. Vi fikk to paraplyer som skulle dekke oss til så ingen fikk tilgangen til å ta bilder av oss på vei ut i bilen. Idiotisk å ikke ha en type garasje man kunne gått inn i istedenfor, irriterte jeg meg over. 

Nede i resepsjonen sto Fredi og resten av crewet til Isac. -Pappa, her er en fan som snek seg inn bakdøren og jeg tar henne med for sikkerhetens skyld, brukte han som unnskyldning. Fredi så strengt på Isac, men lot det gå. Vi slo opp paraplyene og dro de over hodet. Isac tok et godt grep i hånden min, og livvaktene hans åpnet dørene. Vi gikk så kjapt som mulig ut mot bilen, men på vei ut skjedde det som absolutt ikke skulle skje..