hvorfor meg?

på vei hjem

Jeg gikk bortover veien. Fortauet var smalt og det var mørkt. Jeg var redd og trøtt. Jeg hadde overnattet hos bestevenninnen min, men vi begynte å krangle så hun kastet meg ut. Jeg måtte gå hjem i bare en shorts og en singelet. Det var vinter så jeg holdt på å fryse i hjel. Jeg hadde glemt tingen mine hos veninnen min, så jeg ingen ting. Jeg bodde 10 km fra henne så det var langt å gå. Og mobile min lå hjemme hos henne.
Jeg gikk bortover i kosesokkene mine. Jeg holdt på å fryse i hjel. Det var iskaldt. Jeg var rød over hele kroppen og jeg skalv. Plutselig kom en mørk bil kjørende den kjørte rett forbi. Jeg tenkte ikke så mye over det så jeg fortsatte å gå. 5 min senere kom den kjørende igjen. Men den stoppet rett bak meg. Den skrudde av lysene, og tenningen. Men jeg hørte ikke at noen gikk ut av bilen. Men plutselig hørte jeg skritt bak meg. Jeg begynte å gå fortere og fortere, til slutt løp jeg alt jeg kunne. Plutselig snublet jeg. Jeg kjente snøen skrape opp leggene og lårene mine. Jeg orket ikke å reise meg. Jeg var så kald, jeg blødde på hendene i beina. Jeg hørte skritt bak meg. Men jeg reiste meg ikke opp. Jeg bare lå der. Noen stelte seg foran meg. Jeg så opp. Det var tre menn, den ene av dem bøyde seg ned til meg og løftet meg opp. Jeg viste at det var noe galt, men jeg var så sliten så jeg orket ikke å protestere. Han holdt meg fast, jeg kunne ikke komme meg løs.
"Slipp meg", klarte jeg å få frem. Men mannen holdt meg enda mer fast. En av de to andre tok opp en sprøyte. Han tok den nærmere meg. De skulle dope meg. Plutselig var det som om jeg våknet opp. Jeg kunne ikke la dette skje. Jeg begynte å slå og sparke rundt meg. Jeg traff en av dem i balla.
"Au, stikk den jævla hora for faen", sa han. Jeg kjente et stikk i armen. Jeg fikk sånn lykkefølelse i kroppen. Haha. Alt var jo bare helt perfekt. Den snille manne med sprøyten tok tak i armen min. Jeg begynte å le. Jeg følte meg som en 5 åring. Jeg må få mer av der dopet ass. Jeg ga han mannen som ga meg sprøyten en klem.
"Kan jeg få mer av der dopet eller. De i klassen kommer til å elske det", sa jeg.
"Faen Louis du ga henne feil sprøyte", sa en av dem.
"Samma det. Vi bare lurer henne inn i bilen og stikker henne med den andre sprøyten", sa han andre. Er det flere sprøyter i bilen. Jeg vred meg ut av grepet dems og løp mot bilen.
"Hun stikker av. Ta henne", sa en av dem. Men hva faen jeg skulle ikke stikke av.  Jeg skulle bare hente noen sprøyter. Jeg stelte meg foran bilen. Jeg kjente at noen tok hardt tak i armen min. Det gjorde litt vondt.
"Ikke stikk av sånn igjen"* da en av dem.
"Men jeg skulle bare hente flere sprøyter", sa jeg. Hva faen er galt med dem.
"Louis hva faen ga du henne", sa en stemme fra bilen.
"Jeg vet ikke. Jeg tror vi må ha fått feil", sa han som sto til høyre for meg. Bilen ble åpnet og jeg løp inn. Jeg så rundt meg. Det lå to stykker i en bag like i nærheten. Jeg gikk bort til sprøytene og satte meg ned vedsiden av de.
"Jeg tror det aldri har vert så enkelt å kidnappe noe ever", sa en blond person. Jeg løftet opp den ene sprøyten. Og så den andre. Jeg hadde en i hver hånd. Hva skjer om jeg stikker den i armen min. Jeg tok den nærmere armen min. Men akuratt da jeg skulle stikke var det noen som tok sprøyten fra meg.
"Hva faen er galt med deg. Den er min", sa jeg. Den slemme mannen tok sprøyten min. Fyfaen jeg skal drepe han. Men jeg hadde fortsatt den andre. Men akuratt da jeg skulle stikke den inn i armen min tok noen den fra meg. Jeg reiste meg opp.
"Den der er min din jævla drittunge", sa jeg.
"Hva var det du kalte meg", spurte han. Han var litt skummel. Hva var det jeg egentlig kalte han?
"Liam ro deg ned. Hun er dopa. Hun vet ikke hva hun sier", sa han blonde. Jeg geipet til han og satte meg ned.
"Hvor er der vi skal?", spurte jeg.
"Hjem til oss", sa han som het Liam.
"Hvorfor skal jeg være med?"
"Fordi det bare er sånn"
"Er vi fremme snart?"
"Om noen timer"
"Jeg er kald"
"Her har du et teppe" noen kastet et teppe mot meg.
"Hvem er dere"
"Vi er 5 små alver" han var litt serkastisk i stemmen
"Jeg er sulten" akuratt da jeg sa det rumlet magen min. Selv om jeg har Bulimi og Anoreksia er jeg sulten noen ganger.
"Du får mat snart"
"Men jeg er sulten nå"
"Men du kan ikke få mat nå"
"Men jeg har ikke spist på 4 dager" i det jeg sa det rykket han til.
"Hvorfor har du ikke spist på 4 dager?"
"Noen ganger er jeg sulten og noen ganger ikke sulten. Noen ganger er jeg feit noen ganger er jeg tynn"
"Hva mener du feit noen ganger og tynn andre ganger?" Han så spørrende på meg.
"Jeg orker ikke å forklare nå jeg er sulten"
"Harry, stopp på neste spisested" sa Liam. Selv om det var natt var noen ting åpent. Vi kjørte litt bort over.
"McDonald's,  vi stopper der", sa jeg. Noen av vennen mine jobber på McDonald's. Vi stoppet. Jeg løp ut.
"Jeg tror noen bør passe på hun der", sa han blonde mens han lo. Jeg løp inn. Jeg klarte ikke å bestemme meg for hva jeg ville ha.
"Kan jeg få en sånn. Og en sånn. Og en sånn der.......", jeg bare tok alt jeg fant. Så løp jeg bort til Liam.
"Ka jeg få penger", sa jeg. Han gs meg en 1000 lapp. Var han rik eller noe sånt. Jeg løp tilbake til kassen.
"Det blir 967kr", sa han. Jeg ga han tusenlappen. Han bak kassen så rart på meg. Jeg satte meg ned ved et bor. De andre kom.
"Hva bestilte du?" spurte han med krøller.
"Litt av hvert", sa jeg.
"Bestilte du til oss", spurte Liam.
"Nei". Sa jeg
"Naill og Harry pass på henne vi bestiller mat", sa Liam. Jeg så på han. Så han blonde var Naill og han med krøller var Harry. Plutselig kjente jeg en trang til å dra hjem.
"Kan jeg dra hjem", sa jeg.
"Nei", sa Harry.
"Hvorfor ikke", sa jeg.
"Fordi du skal bo hos oss", sa Naill. Jeg ville gråte. En tåre falt ned på bordet.
"Naill du fikk henne til å gråte", sa Harry
"Sorry da", sa han. "Går det bra med deg?" Jeg orket ikke å svare han. Jeg bare så ned på bordet. De tre andre guttene kom tilbake. De satte seg.
"Hva har skjedd med hun", sa Liam.
"Naill gjorde henne lei seg", sa Harry. Han rakk ikke å si mer før manne ropte at maten var ferdig.
"Hva faen. Hvorfor er det så mye mat", sa Liam.
"Hun venninnen deres bestilte det", sa han bak kassen. Alle så rart på meg.
"Kan jeg få all maten i en pose. Så vi kan ta den med", sa Liam.

Når vi kom tilbake i bilen. Var alle skikkelig sure.
"Her har du maten din", sa Naill.  Han ga meg 5 poser stappfulle med mat. Men jeg var egentlig ikke så sulten lenger.
"Jeg er ikke så veldig sulten lenger", sa jeg.
"Mer mat til oss", sa Harry og Naill.

Etter å ha kjørt en stund begynte jeg å bli søvnig. Øyelokkene ble tyngre og tyngre.
"Hei dere hun sovner", sa Harry. Jeg hørte inne noe mer før alt ble svart.

"Hei vennen", det var mammas stemme.
"Mamma", jeg så en skikkelse komme mot meg. Der var mamma. Jeg løp bort til henne. Men akuratt da jeg skulle klemme forbedret ansiktet hennes seg. Hun begynte å blø fra ansiktet. Det var glass biter i det. Akuratt som i den ulykken.

Jeg våknet med et rykk. Jeg gråt. Det var bare en drøm. Men hvor er jeg.  Kan dette også er en drøm. De siste jeg husker er at det var kaldt og jeg falt i bakken. Jeg reiste meg opp. Jeg gikk ut av rommet jeg var i og ned en trapp. Og der så en utgangdør. Jeg løp bort til den og ut.
"Hun rømmer", hørt jeg noen rope.
"Jeg tar henne" sa en annen stemme. Jeg hadde ikke løpt langt før jeg snublet. Jeg begynte å blø over alt. En perosn kom bak meg. Den personen slo meg og tok meg med tilbake til huset.