hvorfor meg?

jeg vil hjem

Etter at jeg hadde blitt slått ble jeg bært tilbake til huset. De andre satt i en sofa.
"Hva har skjedd med henne?",spurte Zayn. Jeg hadde blod på armene og beina. Og jeg blødde fra leppen etter at Liam hadde slått meg. Jeg var Kidnappet av 1D. Jeg var i sammen rom som dem. Jeg var fan av dem for noen år siden. Liam kastet meg ned i sofaen. Rett vedsiden av Harry. Han smilte til meg. Men han stirret mest på puppene mine. Det var sykt ubehagelig. Jeg hadde mest lyst til å gråte.
"Hun falt så hun skadet seg litt" sa Liam.
"Gutter bli med på kjøkkenet litt", sa Louis. Jeg ventet en liten stund. Så reiste jeg meg og gikk ut til ytterdøren. Den var open. Jeg løp ut så fort jeg kunne. Haha. De var veldig dumme. Jeg løp så fort jeg kunne. Jeg måtte finne hjelp. Jeg banke på den første døren til høyre.
"Hjelp. Noen må hjelpe meg!"skrek jeg mens jeg hamret på døren. Ingen svarte. Jeg gikk fra dør til dør til dør. Ingen svarte. Jeg hadde mistet håpet helt til noen endelig åpnet døren.
"Hallo", sa en guttestemme. Jeg snudde meg.
"Å du må la meg få komme inn. Noen kidnappet meg og jeg vet ikke hvor jeg er", sa jeg oppgitt.
"Sorry jeg slipper ikke inn fremmede", sa han. Han var sykt frekk. Han gikk inn igjen låste døren. Jeg gikk videre bortover veien. Jeg orket ikke å løpe mere. Jeg var iskald. Og jeg var full av blod. Det begynte å bli mørkt. Jeg var sliten etter all løpingen. Og guttene jaktet sikkert på meg. Jeg begynte å bli suste i hodet så jeg satte meg ned på fortauet. Bakken var kald Men det gjorde ingen ting. Jeg lente meg til et gjerde. Jeg holdt på å fryse i hjel. Hvis jeg dør skulle jeg ønske at jeg kunne si ha det til bestevenninnen min, Miranda. Jeg savnet henne sånn. Kanskje hun var ute å lette etter meg. Jeg merket at det ble vanskelig å holde meg våken. Jeg hadde vond over alt. Kanskje hvs jeg dør nå vi smertene forsvinne. Jeg prøvde ikke å holde meg våken lenger, jeg bare sovet inn.

Liams pov:

Jeg og guttene hadde snakket om hva straffen hennes skulle bli. Vi bestemte oss får at hun ikke skulle få mat på 3 dager.
"Vi bør kanskje gå tilbake til henne nå" sa Harry. Vi gikk inn i stuen igjen men ingen var der.
"Hun er borte", sa Zayn.
"Vi må finne henne, hun var kald nok fra før av, og hun kommer til å fryse i hjel", sa Louis. Vi bestemte oss for at jeg og Louis og Zayn skulle gå rund å lete etter henne. Mens Harry og Naill skulle ta bilen.

Vi hadde lett etter henne i 5 timer men i har ikke funnet henne. Vi betemte oss for å dra hjem igjen. Etter at vi hadde vert hjemme i 10 min kom Harry og Naill inn. De hadde jenta i armene sine. Huden hennes var blå og hun var helt slapp.

"Hjelp. Vi må ringe sykebilen", sa Harry
" nei, de blir så mange spørsmål om hvem hun er og alt det der", sa jeg. Vi la henne på sofaen. Hun pustet heldigvis. Men hun var iskald.
:Hent masse tepper og varmeflaskee og alt det der", sa Zayn. Vi tok masse tepper over henne og så lagde vi varm kakao som hun kunne drikke når hun våknet. Selv om vi skulle være slemme mot henne måtte vi hjelpe henne.

2 timer senere

Eirins pov:

Jeg lå i en sofa med sikkert 50 tepper over meg. Jeg holdt på å koke i hjel. Hvor var jeg. Jeg seg rundt, jeg var i stuen til guttene.
"Hun våkner", sa Zayn. Han sto rett foran meg. Jeg reiste meg opp, jeg fikk en kopp kakao. Æsj det er sikkert 200 kalorier oppi.
" jeg drikker ikke det der", sa jeg
"Jo det skal du, du må ha noe varmt å drikke", sa Zayn.
"Kan jeg heller få en kopp med varmt vann", sa jeg
"Ok?" Han nølte litt men ga meg det til slutt. Jeg satte meg ned å slurpet i meg vannet. Louis kom inn, han stelte seg foran meg.
"Siden du stakk av får du ikke mat på 3 dager, nå går du opp å legger deg", sa han.
"Ok", sa jeg. Dette var bare rart. Hvorfor var jeg her egentlig. Jeg gikk opp å la meg i sengen min. Den natten fikk jeg ikke sove, jeg bare satt å gråt. Ingen kom inn til meg på 3 dager. Jeg hadde ikke fått vann og ikke mat. Jeg hadde grått hver dag. Jeg ville hjem. Plutselig åpnet døren seg. Liam kom inn. Jeg ble redd. Skulle han skade meg.
"Vær så snill, ikke slå meg, jeg vil bare hjem" sa jeg.
"Dette er hjem nå", sa han.
"Jeg vil hjem til mamma", jeg hørtes ut som et lite barn. Liam tok et steg nærmere meg. Skulle han slå meg?
"Du kommer ikke til å se mammaen din igjen. Hun er dø", sa han skarpt. Han løy sikkert. Mamma var ikke dø. Han bare kødder.
"Du blir med ned nå og spiser litt mat" han tok meg hardt i armen og slepte meg bortover.
"Slipp meg!!!! Slipp meg nåå!!!!" Jeg skrek så høyt jeg kunne. Han dro meg nedover trappen. Jeg hylgråt. Han kastet meg inn på et kjøkken. Der satt de andre guttene. De bare smilte.
"Sitt deg her" sa Harry og pekte på en stol. Jeg gikk bort å satte meg på den. Alle guttene så på meg. Det var litt kleint. Naill kom bort med mat til meg. Det var pannekaker. Der var sikkert 600 kalorier i de. Jeg kunne ikke spise det. Han kom med et glass med melk.
"Kan jeg få et glass vann i stede", sa jeg. Naill kom med et glass vann. Jeg drakk det opp med en gang.
"Kan jeg få et til" sa jeg lavt. Naill kom med en hel vannmugge til meg. Jeg helte vann i glasset og drakk. Helt til det var tomt. Jeg må drikke mye vann for å fylle magen med noe.
"Skal du ikke spise pannekakene", sa Louis.
"jeg er ikke sulten" sa jeg. De så rart på meg.
" du må spise", sa Zayn. Jeg tok en bit av pannekakene.
"Fornøyd nå", sa jeg frekt.
" du skal spise hele", sa Liam. Jeg tok en bit til. Jeg tygde sakte. Etter 30 min hadde jeg spist opp 1/4 av pannekakene. Det var stille i rommet.
"Fortelle oss om deg selv" sa Louis.
"Det er ikke noe å fortelle" sa jeg.
"Hva heter du? Hvor gammel er du? Hva liker du å gjøre", sa han. Jeg bestemte meg for å lyve om navnet mitt.
"Jeg heter Sara. Jeg er 17 år. Og jeg liker å spille fotball" sa jeg. " jeg er mett. Kan jeg gå opp igjen nå"
"Du må spise opp først" sa Liam.
Jeg brukte ekstra lang tid på å spise opp. Etter 1 time hadde jeg spis opp alt.
"Kan jeg gå nå" sa jeg.
"Du kan gå opp nå. Det er et bad vedsiden av rommet ditt. Det er bare ditt. Vi har kjøpt opp masse jente ting. Det holder sikkert et år", sa Louis og gliste.
"Takk for maten", sa jeg og gikk opp til badet.