Kjendis - The fooo conspiracy (vanlig)

Offeret

Jeg løper. Løper så fort jeg kan. Jeg løper inn i en gate, men dessverre kommer jeg til enden. Jeg er fanga. Martin, sjefen i gjengen går sakte mot meg. De ler. "Nellie, du er så stygg. Skjønner ikke at at du får lov til å gå rundt i gatene en gang." Ler Martin. Jeg glefser mot ham "Bare hold deg unna meg!" Skriker jeg. "Trokke det assa" Sier Luke. Jeg lener meg inntil veggen. Bob, som er broren til Martin står bakerst. Han er egentlig ganske snill. Men han blir tvunget. "Bob!" Skriker Martin. Bob kommer mot meg. Han tar tak foten min og hodet mitt treffer først murveggen og så bakken. Jeg får skrubbsår på hendene og et stykt sår i hodet. Det er blod på veggen. De ler av meg. "La oss stikke før dem kommer!" Martin løper vekk med Albert og Bob i hælene. Jeg kjenner tårene renne ned. Hver gang dette skjer lurer jeg på hvorfor det skjer meg. Buksa mi har fått masse hull og det blør nedover. Jeg tar hånda inntil veggen. Det svir men jeg drar meg oppover og går bort til sykkelen min som er festet til stativet på skolen. Jeg løsere koden og fester den til setet. Jeg tar på hjelmen og rygger sykkelen ut. Jeg setter meg ned på setet og sykler de ti minuttene hjem. Når jeg er hjemme hopper jeg av sykkelen i farten. Jeg låser opp døra. Heldigvis er ikke pappa hjemme.. Alex, broren min kommer ned. Han ser meg grine. "Nellie! Går det bra?" Han holder rundt meg og trøster meg. "Er det Martin?" Han ser på meg. De blåe øynene stirrer på mine grønne. Jeg nikker fraværende. Han tar meg med inn i stua og setter seg ned siden av meg. Han går på kjøkkenet og finner fram en klut. Jeg hører vannet bli skrudd av og han kommer inn igjen. Han holder kluten mot hodet der jeg blør. Kluten er varm. Det svir. Han tar så kluten på Sem ene hånda mi og så den andre. Han tørker vekk blodet fra kneet. Han finner noen plastre, han tar et stort på bakhodet mitt og noen litt mindre på hendene og kneet. "Takk, Alex." Sier jeg og gir ham en god klem. Vi klemmer en stund. Men så hører vi døra åpne seg. Pappa kommer rasende inn. "FÅ SKJER PÅ STATIVET FOR HELVETE!" Roper han. Jeg reiser meg opp og går ut til sykkelen. Jeg drar den opp og fester den til stativet vårt.

"Så hva har skjedd med deg?!" Stemmen hans er fortsatt sur.

"Jeg sykla i et tre.." lyver jeg. Pappa tar ingenting seriøst. Når jeg sa at jeg blei mobba trudde han ikke på meg.

"Få opp ropa di, Alex. Gå på rommet og pakk ned sakene dine, samme med deg Nellie." Han var litt roligere nå. Vi skulle flytte til Stockholm så jeg måtte sove i sovepose i natt.

Jeg tok sekken frem og løpte opp på rommet mitt. Jeg tok med ipaden og Samsung telefonen og maccen. Jeg tok med de siste klærne mine og pakket alt nedi sekken, det var akkurat plass.

Jeg løp ned med sekken på skuldrene, Alex var også klar. Han er veldig overbeskyttende. Vi gikk ut og bort til flyplassen, det var bare ti min unna. Men på veien så jeg Martin. Alex gikk bort til meg og viste fingen til ham. Han så drit sur ut og prøvde å spytte på Alex men bomma med stil. Alex så på meg og smilte, jeg smilte tilbake. Jeg er veldig glad jeg hadde ham. Han var så snill!

______________________________________

Hva vil du skal skje i historien?

603 ord, klarer vi mer neste gang?

Håper du liker denne lille fortellingen!❤