Frankrike med...Niall Horan

Kapittel 5

Når jeg våknet neste morgen var det første jeg gjorde å finne frem mobilen min og hå igjen Facebook.

Det var egentlig bare det vanlige som var der helt til jeg kom over en artikkel fra Cosmopolitan.

'Niall Horan with a new fling, or is One Direction trying to make some new friends in France?'

Jeg leste fort igjennom resten.

'Niall was seen in Disneyland Paris being all lovey dovey with a girl, and yes, we made that word up.

They were seen cuddling under the fireworks, later leaving for a small restaurant a few miles away, and then she went with him to his hotel to stay the night at his place.'

Hva? Det var ikke det som skjedde! Vi bor jo på samme hotell! Dumme folk.

'The following day did the 1D boys and four girls, including the girl who was with Niall, rent a whole bowling alley just got them self and spent the day there.

Later, they all went the the boys hotel again.

But the mystery is, who are these girls, and especially the one who was with Niall? Take a good look at this picture and if you have any ideas of who it is, tell us!'

Det kom ett bilde under artikkelen, av meg og Niall mens vi går i gatene. Jeg la ikke engang merke til at noen tok det bildet.

Jeg gikk fort ut av Facebook igjen siden jeg så at det var fler artikler som det, og det er noe jeg helst ikke vil se.

Jeg sendte fort en liten melding til broren min, siden jeg ikke har snakket med han på en stund nå, og bad han om å ringe meg så fort han hadde muligheten.

Jeg fikk plutselig en melding av Niall.

'Good morning sleepyhead! You girls wanna eat breakfast with us? We're heading down in 10'

"Jenter!! Frokost om 10!" Ropte jeg før jeg kjappest meg å finne sminken min og tok på minimalt med sminke så fort som mulig. Jeg fant fort fram et av de normale antrekkene mine som består av svart shorts og nirvana t-skjorte. Farger er ikke helt min stil.

Jeg pusset tennene lynkjapt før jeg gikk ut i stuen for å se om de andre var klare.

"Kjapp deg!" Sier de til meg.

"Vi bruker ikke så mye sminke skjønner du" sier Lise til meg som om jeg var tre år.

"Nænæ" ertet jeg tilbake.

Vi gikk ned og møtte guttene før jeg fant mine vanlige omeletter og croisanter og begynte å spise dem. Men rett før jeg var ferdig ringte telefonen min i baklommen.

"I'm sorry, but I have to take this" så jeg til Niall som satt ved siden av meg.

"Don't worry" svarte han og jeg reiste meg fra bordet før jeg gikk litt unna.

"Hei Steffen! Hvordan går det med deg?" Spurte jeg lillebroren min om.

"Det går som det går. Mamma kommer fortsatt ikke hjem, pappa har nå dratt til et annnet land nede i sør. Jeg flyttet inn hos bestemor i dag siden det ble for mye for tante at jeg skulle bo der etter hun fikk enda et barn."

"Det blir bra straks. Når jeg er 18 om noen få dager. Er det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å få retten over deg slik at jeg og du kan flytte sammen."

"Jeg ser virkelig frem til det, Emelia"

"Jeg kommer hjem om ikke så alt for mange dager lillegutt" sier jeg til han, selv om en tretten en gammel person ikke er særlig liten lengre.

"Jeg ser virkelig frem til det"

"Det gjør jeg også, men møtte du pappa før han dro igjen?" Spurte jeg.

"Nei, jeg var på vei til bestemor da han hentet nye ting og sånt fra det gamle huset. Han ringte ikke for å si hei engang" jeg kan høre at han strever med å holde tårene tilbake.

"Steffen, vi trenger ikke han i livet vårt. Vi har hverandre og vi har tante og bestemor, dette skal gå bra." Mine egne tårer begynner å presse på og jeg kjenner en renne nedover kinnet.

"Du har rett, alt skal gå bra. Men jeg vet du fortsatt har mye og gjøre så vi snakkes heller senere, Emelia. Nyt resten av dagene til det fulleste"

"Det skal jeg, jeg er glad i deg Steffen"

"Jeg er glad i deg også, Emelia" så han og la på.

Jeg lente meg inntil veggen og satt med ned inntil den mens jeg prøvde så godt jeg kunne for å stoppe tårene som kommer trillende nedover kinnet mitt.

"Emelia, what happened?" Jeg ser opp og ser en bekymret Niall kikke ned på meg.

"It's just... There's a lot of things going on at home and stuff" svarer jeg, jeg vil ikke at han skal vite at begge foreldrene mine bare hadde forlatt meg.

"Want to talk about it?" Spør han.

"Not really, it's not that I don't want to tell you Niall, I'm just not quite ready yet."

"No no, don't worry. You want a hug at least?" Sa han og smilte ned mot meg.

Jeg reiste meg fort opp før jeg gikk mot han, han slang armene sine rundt meg med en gang og jeg gjorde det samme mot han.

Jeg la hodet mitt på brystet hans og jeg kunne kjenne at han la hodet sitt i nakken min.

"Whenever you wanna talk, I'm here. Even about the tiniest problems or you just want to talk." Hvisker han inn i øret mitt.

"Thank you Niall, I really appreciate it"

"Ready to go back yet? I think the others are beginning to suspect something" jeg begynte å fnise litt før jeg 'gikk ut' av klemmen.

Niall tok hendene sine opp til ansiktet mitt og tørket bort tårene.

"I like you better like this" sa han, og jeg rødmet helt ekstremt.

Jeg begynte å gå til ane til bordet der de andre var, jeg satt meg tilbake på min plass mellom Niall og Lise.

"Hva var det?" Hvisket hun til meg.

"Steffen. Han har flyttet inn hos bestemor men venter bare til jeg kommer hjem slik at han kan flytte inn hos meg. Og pappa hadde vært hjemme, men ikke sagt noe eller møtt Steffen." Forklarte jeg.

"Alt skal gå bra til slutt, Emelia." Sa hun og puttet hånden sin i min hånd. Jeg kunne se Embla og Sofie som sitter ved siden av Lise gjøre det samme.

"For oss og for alle, for oss og evigheten" hvisket vi før vi fortsatte å spise maten som om ingenting hadde skjedd.