Frankrike med...Niall Horan

Kapittel 12

Før jeg visste ordet av det var vi tilbake på flyplassen I Paris og ventet på at de andre skulle plukke oss opp. Steffen hadde begynt å varme seg på til Louis og det så ut som at de to kommer til å bli gode venner.

"Emelia" hørte jeg noen rope. Jeg kikket bort og så at alle kom løpende mot oss, snakk om å tiltrekke seg oppmerksomhet gutter. Jeg fikk en stor gruppeklem når de nådde bort til meg, selv om det bare hadde vært en dag uten disse tullingene, klarte jeg meg ikke uten dem.

"Guys, this is Steffen, my little brother. Steffen dette er noen av våre nye venner, Niall, Liam og Harry" sa jeg mens jeg pekte på guttene for han. Harry tok et steg frem og tok ut hånden sin for å hilse på Steffen.

"Hey little guy! It's nice to finally meet you" sa Harry med et stort smil på munnen. Jeg kunne se at Steffen var nervøs så jeg gikk for å stryke han på skulderen mens resten av guttene introduserte seg selv.

"Hvordan går det med Steffen, det ser ikke ut som om det går så bra" hvisket Lise.

"Jeg vet ikke helt enda, jeg har ikke fått vært alene med han, og han er alt for sjenert til å åpne seg opp når det er andre i nærheten som han ikke kjenner. Men med tanke på det han har gått gjennom de siste dagene, så vet jeg at han ikke hard et bra, ingen 10 åring skal måtte gå gjennom noe sånt." Lise ga meg en klem istedenfor å si noe, men hva skulle hun ha sagt? Jeg har ikke fortalt henne noen ting av hva som har skjedd, jeg må gjøre det med en gang vi kommer tilbake til hotellet.

"Hey Emelia" sa en rolig stemme bakfra. Jeg snudde meg rundt og det var Niall. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å kaste meg rundt halsen hans i en stor klem. "Is everything okay?" spurte han om.

Jeg kunne ikke holde inne den tåren som rant nedover kinnet mitt.

"Oh Emelia, you are strong enough to get through this, I know you are" hvisket han inn i øret mitt mens han tørket vekk tårene mine.

"I'll try" han ga meg en klem til før vi matte gå ut til bilene og komme oss tilbake til hotellet før vi begynte å tiltrekke oss for mye oppmerksomhet. Men når vi nådde utsiden av flyplassen var det allerede for sent. En stor gjeng med paparazzi hadde stilt seg utenfor døren.

"Hva skjer?" spurte en frustrert Steffen.

"Jeg skal forklare når vi kommer oss inn i bilene, men akkurat nå må du høre på meg. Når du går ut nå så må du bare se ned i bakken, ikke på de andre menneskene. Og de kommer til å rope på oss, stille spørsmål, men du må ikke svare på noen ting, ikke hør på de i det hele tatt." Steffen bare nikket selv om han fortsatt så veldig forvirret ut.

"I'll go out with you little bro, I will make sure none of them will touch your cute little face" Jeg kikket på Steffen for å se om det er greit for han, han svarte meg å ta armene sine rundt Louis. Jeg smilte opp til Louis som kikket tilbake på meg med et stort smil rundt munnen. Jeg er glad Steffen føler seg komfortabel rundt en av disse guttene.

Louis løftet Steffen opp på hofta og gikk ut etter Liam og Embla gjorde. Så gikk Sofie og Harry. Så var det tid for Steffen og Louis. Paparazziene skrek ut meg mange spørsmål som vanlig.

"Who's this Louis?"

"Who are these people?"

Niall tok rundt meg og vi gjorde oss klare til å løpe ut etter dem.

"Is this your girlfried Niall?"

"Can you tell us her name"

Flere slike spørsmål ble kastet etter oss, men alt vi gjorde var bare å fokusere på at ansiktet mitt ikke skulle bli synlig, identiteten min skal ikke komme ut, ikke nå iallfall med tanke på alt som skjer. Hodet mitt var godt gjemt i skjorta til Niall mens jeg gikk nesten helt I blinde mot bilen som ventet på oss.