I love you fucking idiot!

7) brann

Det begynte å bli mørkt og jeg å Jayson satt og spiste bær.

"Så hva er dette her?" Jayson ble plutselig seriøs og så på meg.
"Hva er hva?" Jeg kikket inn i de brune øynene hans og det krøllete håret som hadde falt foran ansiktet.
"Det vet du godt, hva det mellom oss?" Jeg ble først litt forrvirret, for det vet jeg ikke selv engang.

"Jeg vet ikke" jeg kikket bort litt.
"Så når vi kommer hjem da så skal vi bare glemme alt som har skjedd?" Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, var det det han ville? Jeg så på han, men han unngikk blikket mitt.
Jeg vet ikke hva det var, men jeg følte meg tom når han sa det. Faen Alexis!

"Er det det du vil?" Han så ikke på meg, men han nikket. Hvis det ikke hadde vært i denne situasjonen, ville jeg ikke sett det. Men jeg så det, klart og tydelig.

Hva faen skjer med meg?! Jeg løp inn i teltet og la meg i soveposen. Tårene rant nedover kinnene.
-------------
Jeg våknet opp av meg selv og så meg rundt, noe var feil. Han lå der helt rolig. Jeg gikk ut av teltet. Det luktet rart, svidd. Jeg gikk bak teltet og akkurat da veltet et tre et par meter unna teltet. Flammene strakk seg over hele stammen og nå så jeg det.

"Jayson!!" Skrek jeg og løpte inn i teltet igjen. Jeg ristet i han og han åpnet øynene. Han snøftet.
"Jayson vi må bort herfra! Det brenner!" Øynene hans åpnet seg og han hoppet nærmest ut av soveposen. Jeg tok sekken min og hev den på ryggen. Jeg løp ut til han. Han sto og så på flammene som spredde seg.

"Jayson vi må ned herfra, NÅ!" Ropte jeg og tok tak i armen hans. Han hadde gitaren på ryggen og vi løp nedover.

Flammene var overalt!trærne bak oss veltet men vi kunne ikke stoppe.

"Alex!" Skrek Jayson og akkurat da jeg stoppet, falt treet ned foran meg. Røyken var overalt men jeg kjente hånden til Jayson som dro meg ned. Jeg hostet og hev etter pusten. Flammene var det eneste jeg så, men jeg visste Jayson var der. Han dro meg bortover under et veltet tre og da falt jeg. Jeg orket ikke mer. Røyken trengte seg ned i lungene og det gjorde vont å puste.

Jeg ville ikke mer, men jeg hørte Jayson rope etter meg. Jeg kavet meg opp og løp etter stemmen hans. Jeg klamret meg til armen hans og han tok meg i hånden igjen og vi fortsatte.

"Det er ikke langt igjen nå Alex! Du må bare holde ut!"

"Alexis! Jayson!" Det var Thomas sin stemme. Jeg løp av de siste kreftene jeg hadde igjen, men alt gjorde vondt nå. Vi så Thomas stå på parkeringsplassen der vi  hadde startet. Det var bare et par meter igjen til vi var nede, men da falt treet. Asken føk overalt og alt ble uklart igjen. Jayson hoppet lett over den, men jeg klarte nesten ikke gå lenger. Jeg gikk over den og så meg rundt, han var ikke å se. Røyken presset ned i lungene men jeg måtte fortsette! Jeg snublet bortover og hadde hånden foran munnen. Parkeringsplassen var plutselig borte, og jeg falt sammen.

-----

Jeg våknet opp og Thomas sto ovenfor meg. Han strøk meg over håret og smilte. Jeg satt inntil bussen og nå så jeg at alle sammen fulgte med i vinduene. Jeg hostet og spyttet mitt var, svart! Jeg trodde jeg skulle brekke meg. Jeg så etter Jayson, han satt i vinduet men han så ikke på meg. Jeg reiste meg opp og gikk inn i bussen. Jeg gikk rett forbi han uten å se på han. Jeg satte meg bakerst med noen andre og stirret ut vinduet.

Du er så dum Alex, som trodde at det faktisk kunne bli noe.