Mobbeoffer

Busstur

Jeg var fremdeles ekstremt sjokka over hendelsen, men likevel kom jeg meg sakte, men sikkert. Jake sa ingenting om hendelsen. Ikke på stallen hvertfall... Dagen gikk videre og vi måtte ta bussen til skolen. vi satte oss ganske langt bak. Jeg kan ikke akkurat si jeg var kommet til hektene etter hendelsen, men jeg kunne ikke sitte å sippe heller. Men det skumle er at jeg kjenner alle som bor på dette stedet, men jeg har aldri sett den creapen...? Hvem var han ? Hvor kom han fra ? Kommer jeg til å se han igjen ? Ville noen være der og se oss ?

"Er du sikker på at du er ok, Jane ?" Sier Jake. Jeg sitter veldig tankefull og tvinner på det blonde håret mitt. Jeg ser på gutten med det blonde håret og de gråblå øynene som om jeg aldri har sett ham før. Det tar litt tid før jeg kommer til meg selv igjen og klarer å svare.

"Ja, jeg har det helt fint. Jeg bare tenker..." sier jeg, ikke veldig troverdig tror jeg, for Jake ser rart på meg. Det er noe med de gråblå øynene, men jeg kan liksom ikke sette fingeren på det...

"Ehm, Jane ? Jorden kaller Janette Cooper, hallo ?" sier en kjent jentestemme. Det er Courtney. "Hva gjør du der ? Kom hit øyeblikkelig, det er viktig jentestuff." sier hun.

"Jeg kommer Court ! Jeg beklager virkelig Jake, men jeg har lovet henne og..."

"Det er greit Jane, gå til venninna di." sier Jake. Jeg kan høre at han er litt skuffet, men at han er fornøyd likevel.

"Du kan jo bli med meg bort." smiler jeg, men han rister på hodet.

"Uten å fornærme deg Jane, så liker jeg ikke vennene dine..." sier Jake.
"Å, men det kan jeg gjøre noe med !" Jake bare rister på hodet.
"Gå du, jeg klarer meg fint her ..." Og med det så snur han seg bort. Jeg trekker på skuldrene og går mot Courtney.
"Hva gjorde du med han der ?" Sier Courtney.
"Jeg trodde det var noe viktig du ville fortelle meg ?" Sier jeg for å prøve å skifte samtale emne.
"Kom igjen Jane. Du kan da ikke si at du vil være med den taperen ?"
"Courtney, hva har jeg sakt om den stemmebruken. I ditt hode er du mere populær enn det jeg er, men sannheten er at det er du ikke ! Hvis du ikke er forsiktig så kan jeg knuse deg som en kjeks. Forstått ?" Sier jeg kanskje litt mer truende enn jeg hadde tenkt. Det virket hvertfall, for Courtney nikket og unngikk å snakke mere om Jake.
"Hva ville du fortelle meg Court ?" Sier jeg og spisser ørene for å lytte til det hun hadde å si.
"Åh, bare at Blake er så dum... Han snakker bare om seg selv og tar ikke hensyn til meg i det hele tatt... Tror du Blake var en feil ?" Sier Courtney. Jeg smiler.
"Neida Court. Vær en hard to get jente og han vil be om tilgivelse."
"Hvordan ?"
"På sine knær" smiler jeg. Jeg føler meg ond og ussel mot alle. Særlig Courtney etter den salven jeg ga henne. Men det var stygt det hun sa om Jake. Jeg tolererer ikke hvordan hun snakker om andre slik... Jeg bestemmer meg for å glemme det og forteller henne om Hendelsen i dag tidlig. Courtney blekner og stirrer ned på seter sitt.
"Pappa er tilbake i byen..." Sier hun.
"Hva snakker du om ? Hva har han å gjøre med mannen som overgrep meg ??"
"Det var faren min som angrep deg... Han har sitter i fengsel for overgrepene sine i årevis, men nå er han visst ute igjen..." Sier Courtney. Hun er på gråten nå. Jeg klemmer henne. Hardt.
"Dette skulle du sakt til meg og det er ikke din feil at pappaen din gjorde dette her. Det er ikke noe som er din feil Court, er det klart ?" Jeg ser henne inn i øynene. Hun nikker og smiler. Jeg klemmer henne igjen.
"Ikke tenk på gutter på en stund. Jeg lover at alt blir bedre. Se ! Der kommer Blake !"

Jeg må flytte meg når Blake og Logan kommer på. Logan smiler til meg. Et falskt, ekkelt smil.
"Hei vennen. Hvordan er det med deg. Courtney fortalte meg om hendelsen i dag morges, er du skadet på noe som helst vis ?!" Sier Logan. Jeg ser at Jake ser mot oss.
"Jeg har det fint. Æresord."
"Men hvordan kom du deg vekk ?"  Nå føler jeg de gråblå øynene brenne i nakken. Jeg aner ikke hva jeg skal si. Hvis jeg sier at Jake var der, kommer han virkelig til å få problemer, men hvis jeg ikke sier det risikerer jeg at Jake tror jeg er flau over å være med ham. Logan blir litt distrahert et øyeblikk og jeg ser mitt snitt til å sende Jake et blikk. Jeg mimer 'hva skal jeg si ?!' Og han mimer 'det er akkurat det samme for meg, gjør det du synes er rett'. Jeg bestemmer meg for at å lyve vil være galt og at jeg ikke burde være flau over at jeg henger med Jake i stallen.
"Jake var tilfeldigvis i nærheten og fikk hjulpet meg. Den ekle gamlingen drepte meg nesten." Sier jeg. Logan's blikk blir hardt.
"Hva gjorde han der ?!" Sier han og skuler bakover mot Jake.
"Ta å ro ned mensen Logan. Han var bare der tilfeldig."
"Og hvorfor ringte du ikke til meg ?!" Sier Logan hardere. Men jeg lar meg ikke knekke fordi han blir sur.
"Fordi eklingen kastet jakken med telefonen min vell ?!" Roper jeg tilbake.
"Men han begynte vell før han kastet jakken din ?!" Roper Logan høyere. Men jeg er like sta.
"Nei, det første han gjorde var å geipe armene mine sånn at jeg ikke kunne få tak i telefonen min!" Nå må da hele bussen høre oss.
"Hvorfor er du så irriterende ?!" Roper Logan.
"Og hvorfor er du så ufølsom ?!" Roper jeg tilbake. Plutselig er hele bussen helt stille og alle blikkene er på meg og Logan. Jeg kjenner jeg blir flau, men så blir jeg hissig igjen.
"OG dere da ?! Hva glir dere på ?! Hva glor dere på ?! Har dere ikke annet å gjøre enn å se på vårt kjærlighetsliv ?!" Hyler jeg utover hele bussen. Alle snur seg tilbake. Ok, når må du roe ned dronningbien.
"Hør her Logan, hadde du hvert tilgjengelig der og da, hadde jeg bedt om din hjelp. Kan du bare oppføre deg for min skyld ?" Logan ser mykt på meg, før han gir meg et kyss.