Mobbeoffer

Dronningbien-1

Jeg brukte hele resten av uken til å pønske ut ett eller annet for å holde Logan unna stallen. Men uten hell... Han snakket mer og mer om hvor mye han ville se Ruby. Jeg ble nesten lei av det. Selv Jake begynte å bli lei av alt Ruby ditt/datt køddet. Apropos Jake... Jeg så han bli banket opp. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det... Jeg roper og sier at han ikke er verdt å kaste bort tiden sin på og at de må slutte å være fæle. Men det førte bare til enda flere greier om hva Jake gjorde galt. Dette begynner virkelig å plage meg. Jeg skulle ønske at jeg var røff nok til å si noe.

Jeg tok bussen til stallen. Rett ved siden av stallen kunne jeg skimte en liten rød hoppe. Ruby. Jeg betrakter henne mens jeg kan. Snart kom jeg til bussholderplassen. Selvom den er tom, grøsser jeg etter den fæle hendelsen med den ekle fyren.
"Jake ?! Er du der ?!" Roper jeg inn i stallen når jeg går inn døren. "Jake ?! Jake ?!!" Merkelig, jeg trodde jeg så han... "Jake ! Hvis du er her så kan du svare meg !" Roper jeg. Plutselig hører jeg en slags hulking ved salrommet. Jeg går mot hulkingen.
"Jake ? Er det deg ?" Sier jeg. Hulkingen slutter brått og en rar lyd kommer i et kort sekund. Jeg går med faste skritt mot der lyden kom fra. "Du kan ikke gjemme deg her inne Jake. Hva er i veien ?" Sier jeg og de triste gråblå øynene ser rett på meg som om jeg er en helt ukjent person.
"Som om du ikke burde vite hva som er galt." Sier han spydig. Stemmen er fylt med sinne som han prøver å kontrollere.
"Hva snakker du om Jake ?" Sier jeg, men det stikker i meg fordi jeg vet godt hva han snakker om.
"Jeg snakker om at du kaller deg vennen min. Mener du virkelig det Jane. Mener du det ?!" Sier han høyere for hvert ord.
"Jake, jeg sverger på at vi er venner. Jeg lover at vi to er venner." Sier jeg. Blikket mitt flakker.
"Virkelig Jane ? Ta deg sammen. Når var vi to virkelig 'venner' ?" Jeg liker ikke tonen hans.
"Jake, du må tro på meg når jeg sier at du og jeg er venner. Jeg skjønner godt at du er lei deg, men ikke la det gå utover meg. Jeg vil hjelpe deg." Sier jeg. Han begynner å hånle.
"Hold kjeft Jane. Hadde du virkelig villet være vennen min så hadde du støttet meg og stått opp for meg. Ikke bare stått der og se på at de er ekle." Denne gangen, kunne jeg ikke forsvare meg selv. Han hadde virkelig rett.
"Jake, jeg er lei meg. Jeg er så, så lei meg. Jeg skulle ha stått opp for deg. Jeg skulle ha stoppet Logan. Jeg vet at jeg er en pingle, men vær så snill å se på det fra min side også Jake..."
"Fra din side ?! Tuller du med meg Jane ?! Fra DIN SIDE ? Frøken perfekt, som alle hører på, forguder og vil være med. Frøken perfekt som ikke trenger å gjøre en shitt for at andre skal gi deg noe eller for at de skal si akkurat det du vil at de skal si. Du er dronningbien. Alle gjør som du sier fordi du er perfekt." Ordene hans svir. De svir veldig. Hvorfor føler jeg meg så veldig truffet ? Jeg kjenner ham knapt, men allikevel så føles det som om han har slått en knyttneve i magen min. Aldri har ordene til en person gjort så vondt. Ro ned dronningbien nå Jane, ro den ned...
"Det er så urettferdig å legge skylden over på meg !! Det er ikke min skyld at Logan mobber deg ! Det er ikke min feil at jeg er redd for ham. Det er ikke min feil noe som helst ! Kan du ikke fatte det så har du like mye i hodet ditt som Logan har. Dere behandler meg akkurat likt ! Når jeg er snill mot dere og ingenting er i veien er jeg så perfekt og grei. Men når noe er i veien med dere så er det MIN feil ! At dere våger å oppføre dere sånn mot meg ! Nå gjør jeg som en dronningbie gjør og stikker !" Bang!
"Jeg tror faktisk ikke at dronningbien..." Piper Jake, men nå har utbruddet skjedd. Øynene mine er i flammer. Vell, ikke egentlig, de er mere fulle av tårer. Sinte tårer.
"Du skjønner hva jeg mener. Og ikke snakk med meg mere Jake. Ikke føre du kan si unnskyld." Sier jeg og går. Jeg er såret over ordene til Jake. Jeg vet ikke hvorfor det sved sånn. Men det føltes godt å endelig få si noen EGENE ord ... Det kommer inn en melding på mobilen min fra Sonny.
'Kunne du ridd Shay for meg i dag ? Er litt travel..."
-Sonny'
Jeg sender et ja tilbake og går mot innhegningen. Fullblodshoppa Skyliner som kalles Shay til vanlig er en veldig sterk og fyrig svart 3åring. Det er få som får lov å ri på hoppa siden hun er så veldig stri.
"Jane ? Hvor er du ?" Roper en guttestemme. Flott ... Som om jeg ikke har fått nok av Jake for i dag ... Jeg vet at jeg er sykt barnslig, men jeg gjemmer meg i en tom boks.
"Jane, jeg vet at du er her et sted. Jeg er lei for det, vær så snill !" Sier han. Hadde jeg ikke hvert så pisst så hadde jeg kommet ut, men nå er jeg altfor sur ril å gidde. Når jeg hører at han har gått sniker jeg meg mot innhegningen til Shay.
"Hei jenta mi. Kom så tar du og jeg oss en tur." Sier jeg. Jeg vet at å ri Shay barbak er en dårlig ide, men en gang må være den første.
"Jane !! Hva i helvete driver du med ?! Du kan Da ikke mene at du skal ri Shay barbak ?! Det er farlig !" Roper Jake.
"Åja, så nå tror du at du kan fortelle meg hva jeg skal og ikke kan gjøre ?! Vell se og lær Jake, jeg gidder ikke høre på deg !" Sier jeg. Jeg synes selv at oppførselen min er uakseptabel, men på en måte så synes jeg ikke at han har rett til å bosse meg rundt. Mere rekker jeg ikke tenke før Shay skvetter skikkelig til og setter avsted.
"Woah Shay, ptroo, rolig !" Sier jeg, men nå har hoppa virkelig fått satt det i hodet. Hun er livredd og løper avgårde som om hun har demonen selv i hælene. Plutselig hørte jeg lydene av bilmotorer. MOTORVEIEN ! Og vi er på vei rett mot den !! Jeg må få styrt Shay mot gården !! Febrilsk drar jeg i tøylene. Det nytter ikke, Shay har bestemt seg.
"Shay, jeg vet at du er redd, men stol på meg ! Du nå svinge ! Hvis ikke kan du dø !" Som ved et trylleslag klarer jeg å snu det livredde dyret. Men hun setter avgårde mot gården og begynner å bukke. Hun bukker kjempelenge. Tilslutt er jeg så utmattet og bare slipper taket. Jeg flyr 5 meter opp i lufta før jeg deiser ned i bakken og alt blir svart.