Goodgirl vs Badboy

Part 3

Jeg gikk inn, og i det jeg tok det første steget inn i bygningen, kjente jeg en hånd på armen min som rev meg tilbake...

No suprise.. Det var Danny. "Ja, sant det. Han ville jo møtes i dag" tenkte jeg for meg selv mens jeg så rett inn i de vakre, krystallklare, grønne øynene hans som også stirret tilbake på mine. Det var som at tiden ble helt stille der vi stod. Jeg rødmet og tvang fram et lite "hei". Han svarte ikke med en gang, og på en måte følte jeg meg utrolig teit helt til han begynte å bevege på de røde, fyldige leppene sine. "skal vi finne på noe senere?" spurte han fort. Altså, jeg visste vi skulle på besøk til bestemor i dag men jeg rakk ikke tenke før jeg nikket ja. Han sa bare "kult, møt meg her etter skolen'a" jeg nikket igjen før han fôr avgårde mot klasserommet hans. Jeg sto bare helt stille og så på han helt til han forsvant inn i rommet. Ikke det at han var spesielt pen å se på bakfra, med en lysegrå joggebukse, en tynn svart t-sjorte hvor man kunne se de muskuløse armene hans og en sekk som så rimelig tom ut, spør du meg. Håret hans var brunt og litt rufsete. Men aldeles nydelig, var han! 

Skoleklokka ringte og jeg løp inn til timen. Vi hadde matte i første time. Jeg likte matte, jeg syns det var gøy med tall. Men denne timen her, var annerledes. Det var som om jeg ikke klarte å konsentrere meg. Hele boka var bare fylt med masse rare tall og likninger som jeg ikke forsto et knips av. Timen gikk utrolig tregt og det eneste jeg faktisk klarte å tenke på var de nydelige øynene til Danny. 

Da timen endelig var over, løp jeg ut av klasserommet og sendte en melding fort til mamma, og sa jeg skulle bli med en venn hjem fra skolen i dag. Og at jeg heller reiser til bestemor en annen dag denne uka. Resten av skole dagen gikk utrolig sent, føltes det ut som. Konsentrasjonen min gikk kun ut på Danny. Men, altså jeg kjenner han jo over hoder ikke. Det eneste jeg vet om han er navnet hans. Hvordan kunne han gi meg en så god følelse i meg når jeg ikke visste hvem han var?