If you were mine [ON HOLD]

If you were mine

Prolog

Jeg klemte han godt, merket ikke at jeg gråt før jeg så at skulderen hans var våt av tårer. "Shhh...Jeg kommer tilbake." Jeg så opp og inn i de vennlige, øynene hans. "Lover du???" spurte jeg, stemmen min var lav og hes. Han smilte det vennlige og velkjente smilet sitt. "Jeg lover." Jeg smilte til han, men det ble mer som en grimase. Jeg klemte han godt igjen og lukket øynene. "Jeg elsker deg." så jeg lavt i øret hans. Jeg så på fjeset .hans, for å se hvordan han reagerte. Han så på meg. "Jeg elsker deg også." Jeg smilte svakt. "Jeg mener, jeg elsker elsker deg. Jeg tror...Jeg tror at jeg er forelsket i deg. Ja, jeg vet det er litt sent å si det nå som du skal reise, men jeg kan ikke for det. Og..." Jeg så ned. "Og jeg vil ikke at du skal dra. Eller jeg vil jo at du skal. Jeg vet at det er egoistisk..." Han avbrøt meg. "Rose..." Han løftet blikket mitt. "Jeg må dra." Jeg nikket svakt og lot en tåre renne ned over kinnet mitt. "Jeg kommer til å savne deg." hvisket jeg. Han smilte trist og klemte meg godt en siste gang. Jeg så inn i de vakre øynene hans. Han lente seg nærmere meg og leppene våres var bare noen få centimeter fra hverandre. Jeg lente meg fram de siste få centimeterene og kysset han mykt. Det var jeg som avsluttet kysset. "Du bør gå nå." Jeg ville ikke at han skulle dra, ikke nå, men jeg visste han måtte. "Ja...Jeg må vel det." Han sukket og kysset meg lett på kinnet. "Jeg kommer tilbake så fort jeg kan." Jeg smilte og så etter han da han gitt til gaten, gaten som skulle lede han til flyet til Dublin. Den byen der han skulle få oppfylt drømmen sin, å bli en sanger. Han hadde en helt fantastisk stemme.