From Japan with love

Sommerferien

[Maria's POV]
Det var sommerferie. Chloe hadde allerede bodd her 2 måneder. 2 måneder hvor ingenting hadde skjedd. Jeg var veldig klar over følelsene mine for henne, men hva følte hun? Jeg syntes 2 måneder hadde sneglet seg forbi mens jeg ventet på et rykk fra hennes side. Men ingenting skjedde. Hun hadde vel sikkert vært opptatt med flyttinga, bytting av skole og annet slikt mas. Midt i alt dette hadde hun funnet tid til å finne på ting med meg. Jeg hadde vært på skolen hele dagen, så kveldene var den eneste tiden av døgnet jeg kunne. Dermed ville hun benytte seg mest mulig av det, hadde Chloe sagt. Men hvordan kunne hun ha tid til å finne på ting, men ikke å snakke om hennes følelser? Eller kanskje det ikke var noen av de i det hele tatt? Kanskje dette er sånn one-sided kjærlighet føles? Hva hvis hun bare ser på meg som en venn? Hva skal jeg gjøre?
"Du overreagerer," hørte jeg mamma si utenfor rommet mitt. Vent.. Visste hun hva jeg tenkte på? Var jeg avslørt?! "Hm?" sa jeg og så på mamma. "Jeg ser du tenker hardt på noe og det ser ut som om det plager deg. Ikke tenk så mye på det. Det leder bare til overreagering." Hva skulle jeg gjort uten mamma? Hun er alltid så klok, og alt som kommer ut av munnen hennes er så fornuftig. "Takk. Jeg vet det," sa jeg og smilte. Mamma kom bort og ga meg en klem. "Jeg kom egentlig for å si at det er middag."
Middagen varte som den pleier å gjøre. Mamma og pappa satt ved siden av hverandre mens jeg måtte sitte å se på at kjærligheten mellom de blomstret. Jeg måtte selvfølgelig smile. De er alltid så søte. Jeg skulle ønske at forholdet mellom meg og Chloe kunne utvikle seg sånn. Smilet forsvant litt. Jeg måtte slutte å tenke sånn! Det kommer jo ikke til å skje noen ting mellom oss, hvertfall ikke sånn det er nå.

[Chloe's POV]
Maria hadde vært så fjern i det siste. Vi hadde funnet på noe hver dag og det hadde vært gøy det selvfølgelig, men det var noe annerledes med henne. Hun virket så tankefull. Men hva kunne hun tenke på? Kanskje hun tenker på oss? Men hvorfor skulle hun det? Det skjer jo ingenting mellom oss.. Jeg vet ikke hva hun føler eller syns. Kanskje hun syns det er ekkelt eller ukomfortabelt om to jenter er sammen. Når jeg ikke vet hva hun syns om tanken på to jenter sammen, tør jeg ikke stå fram og fortelle om mine følelser. Men hva om hun syns det er okay, og jeg ikke forteller henne hva jeg føler? Det leder jo bare til at hun går vekk fra meg og finner noen andre som elsker henne like mye som jeg gjør. Hun kommer bare til å se på meg som en venn!
Jeg grøsset. Bare tanken på hun som går vekk fra meg, var vond. Nei, nå var det på tide å finne på noe. 'Kan ikke sitte her og drukne i tanker heller' tenkte jeg, mens jeg dro fram mobilen. Klokka viste 13:21. Et annet ord ville vært ni på halv to. Sola skinte fortsatt. Den hadde varmet i hele dag. Da bestemte jeg meg; vi drar til stranda. Jeg fant fram nummeret til Maria og klikket 'Ring'. Det ringte en gang, to ganger, tre ganger. På det fjerde ringet tok hun telefonen. "Det var ett ring for sakte," sa jeg og lo. "Hæ?" "Du pleier å svare på det tredje ringet.. Nå svarte du på det fjerde. Hva har skjedd?!" Hun lo. Den søte latteren hennes runget i hele øret mitt. "Er du ledig nå?" spurte jeg. Det var stille to sekunder. Så svarte hun "Jeg er ledig ja. Hvordan det?" "Vil du være med til stranda?" "Gjerne det! Når skal vi møtes?" Jeg tenkte. Herfra til stranda tok det vel 20 minutter å gå. Fra hennes hus tok det hvertfall 30 minutter. "Hvis du skynder deg, rekker vel begge å være på stranda til klokka to," svarte jeg og ventet på svar fra henne. "Klokka to passer fint. Da sees vi?" "Det gjør vi. Hadet." "Hadet," svarte hun og la på. Jeg skyndte meg opp for å finne baggen. Jeg stappa i håndkle, badetøy, teppe og solkrem. Jeg ble alltid solbrent, og kjente jeg Maria rett, innebærte en tur på stranda alltid litt solslikking i tillegg. Fem over halv to, sto jeg klar til å dra. Jeg dansa rundt som en unge. Jeg gledet meg sånn!

---------------
Hei alle sammen! <3
Da kommer det en aldri så liten oppdatering. Den er sikkert kort, men bedre enn ikke noe, right? Jeg er så flink *host,kremt, sarkasmealarm* til å oppdatere denne historien.. Jeg beklager at det tar så lang tid mellom hver gang! :c Jeg prøver virkelig å skjerpe meg, men med skole og andre ting som spiser tiden min, glemmer jeg det alltid..
Tusen takk for at dere fortsatt voter på historien og legger den til leselister og blabla! Setter veldig pris på dere som er så tålmodige, og faktisk vil fortsette å lese historien <3