Kapittel 2: Forandringen

64 3 0
                                    

Nora og Selma

Fabio P.O.V

Jeg viste egentlig at vi skulle rømme til nord. Men jeg ville ikke si noe fordi den eneste vennen Flora har bor noen mil til sør og da var de over hundre mil fra hverandre. Etter en stund fant jeg ut at det var best å si det.

- Flora jeg har egentlig alltid vist hvor vi skulle men jeg ville ikke si noe til deg fordi vi skal dra til Voss og. Den nærmeste du kan kalle venn i Kristiansand.

- Hva viste du det hele tiden å sa ikke noe til meg.😢

- Jeg ville bare at du fortsatt trodde du hadde en venn i nærheten.

- Nå vet vi hvertfall at livet kommer til å bli anderledes.

To uker senere

Flora P.O.V

- PIPIPIPI...... Kan du ikke slutte å tinge bare får en dag.

- Mamma, pappa.

- MAMMA

- PAPPA

- Slutt å skrike jeg prøver å sove, skriker Fabio.

- Prøver klarer det ikke. Men hvor er de.

- Kanskje de sover, sier Fabio.

- Sove nå klokka er jo syv. Vi skal på skolen om en time.

Gått poeng og det er mye vanskeligere å sove når du skriker, vi går å sjekker hva som skjer, sier Fabio.

Vi gikk ned trappa sammen, vi gikk inn i alle rom i helle huset også våre egne rom. De var ikke der. Vi ringte alle vi skjente ingen viste hvor de var og sa akkurat det samme, " er de ikke hjemme". Vi sa til dem at de ikke var her etter det kom det et pip i telefonen. Nå hadde det gått tre kvarter vi viste fortsatt ikke hvor de var.

På skolen var Nora og Selma igang med å gi invitasjon til de som var invitert på skolen ( altså alle unntatt oss to ). Nå ønsket jeg skikkelig at det kom en bøtte med vann over dem. Jeg knepp igjen øynene bare for moroskyld. Når jeg åpnet dem var de kliss våte. Jeg fikk latterkrampe desvere trodde de at jeg hadde gjort det. Resten av dagen gikk ikke noe bedre siden vi fikk prøve resultatet og læreren hadde sakt at det var veldig få som hadde fått alt riktig. Uheldig vis var det meg og Fabio, alle de andre ble kjempe sinte og trodde vi hadde juksa. Vi ble sinte og gikk helt amok så da var det rett opp til rektor. Da tengte jeg at hele klasserommet begynte å brenne. To sekunder senere hørte jeg skriking. Dette er rart, tengte jeg inni meg.

- Hva.., skriker jeg.

- Flora, sier Fabio redd.

- Du brenner, sier han forsiktig.

- Hva er det som skjer med meg.

- Jeg vet ikke vi drar hjem, sier Fabio.

UvanligWhere stories live. Discover now