Kapittel 3: Treet

66 1 0
                                    

Fabio P.O.V

Dette er rart. Hvordan begynte hun bare å brenne.

- Flora

- Ja

- Hva var det som egentlig skjedde nå nettopp.

- Jeg vet ikke jeg bare tengte at det ville vært kult om klasserommet brant ned nå,

- Men hvordan skjedde det.

- Vi kan dra på bibloteket kanskje de har noe om Evner.

- Evner! Hva har dette ned evner og gjøre.

- Kanskje du har ild krefter.

- Når jeg tenker over det når Nora og Selma delte ut invitasjoner tengte jeg at de kinne få en bøtte med vann over dem.

- Da skjønner jeg hvorfor du lo.

Skal vi dra nå eller.

- OK!

Flora P.O.V

Dette er rart men kanskje det er sant vi må dra til bibloteket. Imorgen er det Halloween jeg gleder meg men det blir første gangen uten mamma og pappa der.

- Fabio. Gleder du deg til imorgen.

- Litt men etter det som skjedde i stad blir jeg litt usikker.

- Greit.

Vi kom fram til biblioteket og begynte og lette. Jeg finner ingen ting.

- Fabio hat du funnet noe.

- Nei, eller nå har jeg det.

- Bra jeg er utslitt, sier jeg og puster tungt ut.

- Hva var deg, sier Fabio. Skjente du også den kalde brisen.

- Ja, rart.

- Flora, hva gjorde du før det skjedde.

- Jeg pustet lettet ut, UPS.......

- UPS, du kunne starte en orkan.

- Vi slutter og krangle, fant du noe eller ikke.

- OK og ja jeg fant noe.

- Hva da.

- En bok med elementene.

- Kult, men jeg har jo bare tre av dem.

- Men vis du har tre har du kanskje den siste også.

- Ja, kanskje det, men hvordan finner vi ut av det.

- Først låner vi boka det kan være noe viktig i den som vi ikke vet enda og to vi går ut.

- OK. Hvem skal låne boka.

- Du, hvem ellers.

- Hvorfor akkurat meg.

- Fordi du har med lånekortet hele tiden i tilfelle nødstilfelle.

- Gått poeng.

På vei hjem.

Fabio P.O.V

- Flora vi tar omveien fordi da må vi gå igjennom skogen.

- OK.

Håper egentlig litt hun klarer det fordi d kan det henne jeg også kan det.

Fem minutter senere

- Flora dette er et perfekt sted.

- Men hva skal jeg gjøre.

- Bare tenk at et tre skal vokse opp. Ikke tenk på noe annet.

- OK.

Flora P.O.V

Jeg lukker øynene og tenker kun på et tre. Jeg merker ingen ting derfor åpner jeg øynene og ser sol nedgangen, den er så fin. Men så må jeg komme meg ned på en måtte. Nå får jeg panikk.

- Fabio skutt å måpe hvordan kommer jeg med ned.

- Hæææ, OK. Tenk at treet blir mindre. Tror jeg.

- Tror du!!!

- Det skader vel ikke å prøve.

- Du har rett.

Jeg lukker igjen øynene mine og tenker kun på at treet blir mindre. Som i stad skjer ingen ting men noe sier meg at jeg er nede på baken igjen fordi lufta er ikke så tynn lenger. Plutselig hører jeg noen le og skjønner med en gang at det er Fabio.

- Hva ler du av.

- Ingenting.

- Vi har bodd sammen i 15 nesten 16 år jeg skjenner deg.

- Du hadde bare et veldig rart ansikts utrykk.

- Og hva var morsomt med det, Sier jeg strengt.

- Ingenting, sier Fabio og holder munn.

UvanligHikayelerin yaşadığı yer. Şimdi keşfedin