Som alle andre dager, satte Olli seg foran pc'en, og skrudde på Minecraft. Serveren han gikk på er, som vanlig, den første serveren han kom på. Sakte romstere han i hylla ved siden av for å finne, og dermed ta på det knall røde favoritt headsettet.
I midten av en slåsskamp hørte Olly et høylytt, forferdelig skrik som kunne vekke de døde opp fra graven sin. Selv kjente han det langt inni ryggmargen. Han rev av seg headsettet, dytta stolen vekk så den falt på gulvet, hoppa over stolen, og fór ut av rommet sitt.
Olly løp, halvveis falt, på vei ned trappene. Skriket tilhørte ingen andre enn lille broren; Odin. Olly stoppa opp helt på det siste trappetrinnet når han så det som skjedde foran han. Det var ikke første gang, og det ville sikkert ikke være den siste heller.
På gulvet satt vesle Odin på gulv teppet med blod piplene ut av kinnet, hvor han nettopp hadde blitt slått med belte av den fulle faren. Faren sjanglet frem og tilbake mens han prøvde å holde seg stødig. Bak faren til guttene, sto moren mens hu fniste (tydelig også full).
Olly stirret som om hele verdenen hans hadde fryst. Det som brøt ham ut av transen var snufset til Odin. På mindre en to sekunder, klarte Olly å løpe ned de siste trappetrinnene, og kaste seg på faren mens han slo vilt rundt seg.
Faren deres tok et steg bak, sjokk tydelig på ansiktet hans. Men i hans fulle tilstand, ville det ta en stund før han la to og to sammen. Olly slo faren så hardt han kunne rett i mellomgulvet. Olly pressa knyttneven sin hardt innover, støtet var så hardt at faren kasta opp restene av alkohol.
Likevel kunne Olly ikke bry seg en døyt, for bak ham satt Odin og grein. Helt uten at Olly oppfattet det, hadde faren deres kommet seg til hektene, og sluppet belte. Han tok et godt tak på armen til Olly, og dro han ut av balanse.
I mindre en tre minutter, hadde Olly glemt helt om minecraft'en oppe, klart å få seg i en slåsskamp med en fyr som var godt over 20 år eldre enn ham, og nesten vunnet.
Men bare nesten, for før han viste ordet av det, lå han på gulvet, med kneet til faren i ryggen hans for å holde ham nede. Olly lot et frustrert skrik ut av halsen, mens han slo knyttneven på gulvet i all raseri.
"Ta også slapp av," sa den fortsatt fulle moren. Hun visste sikkert ikke en dritt av hva det var som foregikk.
"Hvis dere skal slåss, så for dere søren meg gjøre det ute," la hun til mens hun sjanglet bort til døra og åpnet den på gap.
Og det var da Olly merket at Odin hadde sluttet å gråte. Faktisk, så viste Olly ikke om Odin var i det samme rommet som dem lenger engang.
Da hørte han et høyt knas, og han følte vekten av en 85 kilo fyr oppå seg. Olly stønnet i smerte, og dyttet den nå bevisstløse faren av seg. Han reiste seg forsiktig for å se alle glass bitene på gulvet, og i midten av det hele, sto Odin med en ødelagt øl flaske i hånda.
"Hva i alle-?" Olly viste ikke hva han skulle si. Hadde vesle broren hans nettopp hjulpet ham? Han trodde virkelig ikke denne dagen skulle komme på lenge. Han lente seg fremover for å klappe Odin på hodet.
"Takker!" Odin bare smilte forsiktig, men det forsvant like fort som det kom, for i dørkarmen, sto moren og fniste som om hun hadde hørt verdens morsomste vits. Olly bare rista på hodet, før han røska hånda vekk fra hodet til Odin. Halvveis for å kødde opp sveisen hans, halvveis for å skade ham- en naturlig, broderlig, dum ting å gjøre.
Sammen trampet de over farens kropp, og løp opp trappene. De gikk inn i rommet de måtte dele. De hadde mange andre rom, men de var fylt opp med øl flasker, så dit ville de helst ikke sove. Mens Odin satte seg i sengen sin, gikk Olly tilbake til pc'en, og fortsatte der han slapp. Naturligvis hadde han blitt drept en milliard ganger mens han var nede.
Helt ut fra ingen sted så Odin "La oss rømme". Olly kikket seg raskt over skulderen for å se om lille broren tulla. Det gjorde han neppe ikke. Og hvis han gjorde, så klarte ikke Olly å se det i hvert fall.
"Hæ? Er du gærn' eller?"
Odin møtte blikket til den to år eldre broren, og hvisket "ikke faen om jeg blir her. Du kan gjøre som du vil du da," han reiste seg opp, dro en sekk ut av under sengen, og begynte å fylle den med klær uten å organisere noen ting.
"Hva er det du snakker om nå?" Spurte Olly som fortsatt ikke skjønte hva broren spekulerte på. Odin var bare 12, han var utrolig smart, men han ville ikke finne på noe så risikabelt som å rømme.
"Hvilken del av 'la oss rømme' er det du ikke skjønner?"
"Hele!" Utbrøt Olly som for andre gang i dag, hadde glemt helt om spillet sitt. Odin bare trakk på skuldrene, og fortsatt med hva enn det var han drev med.
"Nå må du tenke rasjonelt, hvor i helsike skal du bo? Hvor skal du få mat? Du har ikke en jobb, penger-" Olly slo henda i været for å understreke hvor frustrert han følte seg "-du kan ikke bare stikke helt fra skolen heller."
Plutselig bråbremste Odin. Sakte snudde han seg rundt mot Olly. Han pekte på det opne såret hans på kinnet fra beltet til faren "jeg er møkklei av dette."
Han snudde seg tilbake til å pakke gudene vet hva, før han dro opp et ark. Han dytta arket i ansiktet til Olly "jeg, min kjære dumme bror-" sa han overlegent, "-har nemlig planlagt dette i tre herlige måneder."
Olly var målløs etter å ha lest alle de pent skrevet ned punktene "ditt smarte geni!" Skrek han med et stort smil.
________________
*AN*
Hei alle sammen, tusen takk for at dere leser denne boka. Og første kapittel tok sååå lang tid å skrive. Det vil komme mer minecraft senere, det kan jeg love altså.
Håper dere kan stemme og kommentere masse, fordi dette var noe dritt å skrive (ikke ta meg seriøst.)
YOU ARE READING
Minecraft Strømmen
Fanfiction-Norsk- Olly og Odin er brødre som blir slått hjemme av sine foreldre med alkohol problemer. De rømmer til vennen Felix. Men guttene har aldri hørt om Minecraft & strøm myten. Bli med når en uskyldig game, tre gutter, og et tordenvær blir til noe my...
