Flashback, age 11
Tårene som rant nedover kinnet var varme, og smakte salt. "ver så snill, ikke gjør det pappa" sa jeg, pappa stod med en pistol i handen, rettet mot mamma. "Hold kjeft" sa han og mamma gråt mer, jeg prøvde og hoppe nermere mamma men pappa spente meg vekk, jeg gråt mer. Hva feiler han? "Hvorfor gjør du dette, kan ikke vi fikse dette på en annen måte John" sa mamma gråtkvalt, pappa lo "Hvordan, vi har faen meg ikke penger og nå kommer det en ny baby" sa han, "Det betyr ikke at du trenger og skyte hun" sa jeg, shit kanskje jeg skulle ha holdt kjeft. Pappa snudde seg og slo meg hardt, i ansiktet. Helt siden jeg var 8 har han hatt alkoholproblemer, fordi han mistet jobben og økonomien her hjemme er dårligere en noen gang. Men hvorfor skyte hun? "Din" pappa stoppet "Alt er din feil" sa han og peiket på meg "John ikke" sa mamma og prøvde og reise seg, men pappa sparket hun ned på gulvet igjen."Vi hadde hatt det mye bedre uten deg" sa pappa og rettet pistolen nå mot meg, "JOHN NEI" skrek mamma og reiste seg "MAMMA NEI IKKE" skrek jeg og tårene rant mer. Det var det siste mamma gjorde, pappa snudde seg og skøt hun rett i skulderen, på begge sider. "MAMMA" skrek jeg, pappa kastet pistolen i veggen og spente meg som nå låg med mamma i hendene, hendene mine var fulle av blod, og kinnene våte av tårer. Jeg reiste meg, på kjøkken benken lå hustelefonen, pappa snudde seg og plukket opp pistolen. "Ikke rør den" sa han, men om jeg hørte på han, nei. Jeg grep tak i mobilen og løp alt jeg kunne opp trappen, pappa var rett bak meg og skøt etter meg, jeg løp inn på det lille badet og låste meg inne, jeg satte meg i badekaret og tastet inn 911. "Hjelp meg, pappa skøt mamma og nå snart meg, adressen er 975 westside hus nr 7" det var alt jeg fikk sagt før jeg hørte pappa var rett utenfor, "Kom ut" sa pappa, roligt for og lokke meg ut, "Nei" sa jeg og la mobilen forsiktig ned på gulvet. Jeg satte meg bedre opp med hendene rundt knærne og hode i fanget. Nå må jeg bare vente.
Noen minutter senere hørte jeg masse sirener, og døren nede ble dratt åpen. "Politiet" ropte en, jeg reiste meg sakte, jeg hørte pappa løpe ned trappen, da åpnet jeg døren og gikk mot trappen. Pappa var på vei ut døren da politiet stoppet han, alt gikk fort. Pappa ble tatt med, og mamma sin kropp ble hentet, en mann i politiet tok meg med ut "Er mamma død?" sa jeg, "Desverre" sa manne, jeg brøt sammen. Alt jeg hadde var mamma, nå er hun borte. Politiet ba meg fortelle alt, pappa ble tatt med til stasjonen og ble fort tatt i varetekt før han må i rettsalen. "Du må bli med oss til stasjonen hvor er dame skal hjelpe deg med og finne et nytt hjem" sa mannen, jeg ble med han og jeg viste akkuratt hvem som skjer med meg nå, fosterhjem.
-------------------------------
Håper dere likte 'prologuen'🌴
Første skikkelige del kommer 10.12.15
Fortell meg hva du syntes om dette innlegget i kommentarfeltet👏
YOU ARE READING
Thantophobia
FanfictionThantophobia The phobia of losing someone you love Har du noen gang tenkt over hvor hardt livet kan bli, en av dem som fikk en stor vri på livet var Sophia. Hun ble satt i fostersystemet i en alder av eleve, og har levd i over ti ulike hjem, hun er...