Sophia
Det kan ikke bli mer irriterende nå, Amelia har stått utenfor den døren og banket i snart ti minutter men ikke sagt noe, før nå. "Åpne, vi må snakke" sa hun med irritasjon i stemme, jeg himlet med øynene og låste opp døren, "Hva?" sa jeg og slapp hun inn, hun gikk inn i skapet mitt og fant baggen min, "Du skal flytte til et nytt hjem" sa Amelia og gav meg baggen, jeg såg rart på hun, er jeg endelig fri fra dette hullet. "Pakk baggen din, jeg er nede og tar en røyk" sa hun, ekkelt. Jeg la den store baggen i sengen og tok ut alle klærne mine og pakket dem fint ned, jeg tok og med meg alle de andre tingene mine, inkludert gitaren min som jeg fikk av mamma. Nede stod en dame som jobbet for fostersystemet med et smil, "Si hade til Amelia, vi må komme oss til kontoret" sa damen, jeg såg bak meg på Amelia som satt i stuen med en røyk og masse alkohol, ikke søren om jeg sier hadet til det svinet.Bilturen var lengre en forventet, ikke super lang men den var litt lang. "Hvor er det vi skal egentlig?" sa jeg når jeg merket vi var på hovudveien, "Flyplassen, vi har funnet deg en familie i California" sa hun, California, endelig skal jeg langt vekk herifra, bare her i Minnesota har jeg bodd i 5 ulike hjem, og alle var dårlige. "Når går flyet da?" sa jeg og hun såg på klokken i bilen, "Flyet går om 2 timer" sa hun, jeg nikket og såg ut vinduet på bilen, og fulgte nøye med på regndråpene som falt langs vinduet. Ute regnet det og var mørkt enda, klokken var snart 6 på morgen, jeg ble vekt midt på natten. Bilturen var endelig over og vi var framme med flyplassen, "Forresten, kall meg Pauline" sa damen og smilte.
"Fly 678 til LAX flyplass, California tar nå ombord passasjerer" dirret det i høytalerene, Pauline reiste seg og vi gjorde som vi skulle og fikk kommet oss inn, vi gikk bak i flyet og Pauline stod til side, "Sett deg inn" sa hun og peiket innerst, jeg gjorde som hun sa og satt meg innerst, favorittplassen min på flyet. Siden turen tar 3 timer tok jeg opp den hvite Iphone 5'en min, og plugget inn høretelefonene. Jeg gikk inn på Spotify og tok på albumet til Adele, 25.
Endelig var turen over og vi var fremme, da vi kom oss ut av alt med baggene såg jeg meg rundt, mangen var kledd i tskjorter og shorts og lette klær og her kommer jeg i varme klær på grunn av temperaturen på Minnesota. "Den nye fosterfamilien din bor ca en og en halv time med bil fra flyplassen, bilen står og venter der" sa Pauline, "Ok" sa jeg og ble med hun bort til en bil som barnevernet hadde fikset. Pauline la baggen min og gitaren bak i bagasjerommet og vi satt oss i bilen på vei mot den nye fosterfamilien min.
Etter en og en halv time med kjøring kom vi endelig til en plass hvor det var et stort skilt det stod Chino Hills på, "Da er vi snart her" sa Pauline og såg på husene, og til slutt fant hun ett. Huset var stort og hadde en liten hage foran seg, Pauline parkerte bilen i innkjørselen hvor 4 personer stod glade. "Fremme" sa hun og gikk ut av bilen, jeg gikk ut sammen med hun. Pauline hilste på folkene, en liten gutt, en jente på min alder og en dame og en mann. "Sophia, dette er den nye fosterfamilien din, Wilson familien" sa hun og alle smilte "Jeg er Daniella, dette er mannen min Thomas og ungene våre Marcus på 8 og Samantha på 17" sa damen, "Sophia" sa jeg og hilste på alle, "Jeg må gå nå, vi vil komme og se hvordan du har det noen ganger, bli med og hent tingene dine" sa Pauline, Thomas gikk mot Pauline, "Jeg hjelper deg, Samantha du kan jo vise hun rommet hennes" sa han og Samantha smilte "Følg meg" sa hun og jeg følgte ettet hun inn i huset, fra gangen så jeg stuen og kjøkkenet med en spisehal og en trapp opp til andre etasje, "Vi skal opp hit" sa Samantha og jeg fulgte etter hun opp til en gang hvor vi gikk bort til en dør, rommet var middeltstort med hvite vegger og "mykt" gulv, sammen med et bad som hang med rommet. Noen sekunder etter kom Thomas opp med baggene mine og gitar boksen "Vi skal la deg pakke ut" sa Thomas og begge gikk ut. Jeg lukket døren og såg meg rundt i rommet, en seng inne med veggen og et klesskap med speil og et sminkebord, jeg åpnet baggen og åpnet klesskapet og fikset klærne på plass, jeg la og sminken på plass og klærne mine. På nattbordet mitt satt jeg et bilde av meg og mamma når jeg var 5.
--------------------------------------
Hope u liked it💗
For ny del, 2+ kommentarer og votes🌚
Sjekk ut mine andre bøker
🌸The One🌸
🌸PBCD, FERDIG🌸Writer🌴
YOU ARE READING
Thantophobia
FanfictionThantophobia The phobia of losing someone you love Har du noen gang tenkt over hvor hardt livet kan bli, en av dem som fikk en stor vri på livet var Sophia. Hun ble satt i fostersystemet i en alder av eleve, og har levd i over ti ulike hjem, hun er...