Du er alt jeg ønsker meg

Wow!!!

Wow(!!!) var det eneste ordet jeg klarte å si når jeg kom inn i huset deres!! Det var sykt fint, og alle detaljer var akkurat perfekt! -Mamma er glad i å rydde, unnskyldte Martinus seg med. Og Marcus begynte å le, da begynte Martinus å le og etter hvert lo vi alle tre! Martinus var så søt(!) tenkte jeg! Plutselig stoppet Marcus og Martinus å le og stirra på meg! -Hva skjedde nå a? Spurte jeg Marcus! -Jeg tror du sa noe du egentlig skulle holde inne i deg! Noe hemmelig, svarte han! -Hva sa jeg?? Spurte jeg Martinus.
-At jeg er så søt, svarte han(!) -Shit! Det var ikke meningen at dere skulle få høre det, ihvertfall ikke deg, Martinus, sorry, nesten ropte jeg! -Nei, det går bra! Jeg hadde ikke tenkt til å si dette jeg heller, men jeg synes du er ganske søt du og! Svarte han. OMG!!! Jeg kunne ikke tro det! Jeg ble så glad! Vi sto å smilte til hverandre i noe som virket ihvertfall 5 min. -Hallo? Jeg er her også da, sa Marcus! Og vi begynte å le, igjen! -Nå er det mat, ropte moren deres fra kjøkkenet . Og vi gikk ned til kjøkkenet. Til middag spiste vi hamburger, jeg er egentlig ikke så glad i hamburger men det var noe av det beste jeg noen gang hadde smakt!! Etter middag gikk jeg ut i gangen for å gå hjem. Mens jeg satt å dro på meg skoene mine kom Martinus bort til meg. -Du, unnskyld for at det ble litt kleint i stad, unnskyldte jeg meg! -Nei, det går bra. Du er skikkelig søt! -Takk, du og(!!), svarte jeg. Jeg dro med meg olajakka mi og åpnet døra. -Og du, før jeg glemmer det. Vil du gå med meg og Marcus til skolen i morgen? -Ja, gjerne! Svarte jeg. -Ok ses i morgen da, ha det! -Ha det, sa jeg og gikk hjemover.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Vær så snill å kommenter! Jeg håper dere likte 2. kapittel og prøver å oppdatere så ofte som mulig! Gjerne skriv ting jeg burde forbedre eller ting som burde skje videre!😉-SynnersStyles