Not normal

Kapittel 3

"Du skjønner at, når pappa braste ut døra i går kom han aldri tilbake. Jeg var helt fra meg. Så fikk jeg en Mail idag rett før jeg ringte deg. På den sto det at han vil inngå en skilsmisse. Han skrev ikke hvorfor men jeg tror det er fordi at da du hørte oss krangle kranglet vi om penger. Fordi jobben min går konkurs og da går jeg konkurs også og dette viste han så han dro får at han kunne få et bedre liv. Så vi må flytte et annet sted," sier mamma. Jeg sitter der helt målløs. Jeg må flytte fra alt jeg elsker på grunn av jobben til mamma. Plutselig kjenner jeg at tårene strømmer på og jeg klarer ikke stoppe dem så jeg begynner å gråte. Alt gikk så fort. Så mange opplysninger på en gang.

"Så jeg må slå opp med Sam," sier jeg trist. "Ja, dessverre," sier mamma. "Men når drar vi," sier jeg. "Så fort som mulig," sier mamma. "OK," sier jeg. "Bør jeg begynne å pakke." "Ja kanskje det er lurt," sier mamma. "Jeg gjør det med en gang," sier jeg. "OK," sier mamma.

Jeg løper opp på rommet mitt og begynner å pakke. Jeg har aldri flyttet før så jeg vet ikke hva man skal gjøre. Jeg løper ned og spør mamma. Hun er heller ikke sikker men sier at vi kan begynne med å dra i butikken får å kjøpe pappesker vi kan pakke i.

Etter et kvarter er mamma klar til å dra så vi setter oss i bilen og kjører. Når vi kommer fram er det nesten ingen der så det er lett og se hvor vi skal. Vi tar med ti så jeg får tre, mamma får tre og resten får huset. (Rar setning jeg vet).

Når jeg kommer hjem begynner jeg å bakke. Jeg har alle tingene mine fint ned i eskene og klærne legger jeg brettet i koffertene. Tok skoene forsiktig i en koffert og lukket den. Det tok over to timer. Men det skjønner jeg når jeg tenker på mitt helt eget walk in closet. Jeg løper ned til mamma og sier at jeg er ferdig med å pakke. Hun spør om vi skal dra på badeland. Jeg takker med glede ja sier jeg til mamma.

Nå har vi nettopp kommet fram og jeg er så spent, jeg har ikke hvert her siden jeg var åtte. Plutselig var det noen som ropte.

"Naomi er det deg," sier en uskjent dame til mamma. "Åhh, hei fru Jacksons, hvordan går det med mannen i huset og dine to rampetroll," sier mamma med en litt irritert tone. "Han har det bra er på slanke kur også, skjønner ikke hvorfor egentlig," sier fru Jacksons. "Barna da," spør mamma. "Åhja de de får bråk på skolen kommer hele tiden i sloss kamper, aner ikke hvorfor egentlig," sier hun. "Er dette datteren din, så pen," sier hun mens hun peker på meg. "Du er sikkert like gammel som mine to sønner, vet du hvem Emmett og Edward er," spør hun meg. "Ja jeg vet hvem de er," Sier jeg frekt. Jeg tenker på det hele tiden i fjor hadde de voldta meg midt på gata. Jeg hater å se, snakke eller høre om dem de er forferdelige personer. Å nå har du minet meg på det så jeg kan fortelle det.